I teaterstykket Immanuel Kants siste dager anklages filosofen for mangel på forståelse for livets grunnlag. Selv om anklagene gjør inntrykk, hadde kunsten fortjent at Kant ble fremstilt som enn verdigere motstander.
BOKESSAY: Den tyske filosofen Kurt Walter Zeidler er ute med en samling studier hvor han presenterer nykantianismen som en provokasjon for nyere tids filosofi.
BOKOMTALE: Den tyske filosofen Kurt Walter Zeidler er ute med en samling studier hvor han presenterer nykantianismen som en provokasjon for nyere tids filosofi.
FORSKNING: Hvordan henger plikt og lykke sammen i Kants filosofi?
FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.
FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.
BOKOMTALE: Nikolaj Berdjajevs bok om Fjodor Dostojevskij presenterer forfattaren som kristen fridomsfilosof. Vi møter her ein Dostojevskij som nærmar seg Immanuel Kant og hans idé om menneskets absolutte verdi.
KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?
FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».
BOKOMTALE: I On What Matters forsøker Derek Parfit å formulere et grunnlag for å hevde at moralsk sannhet og moralsk kunnskap finnes. Det har resultert i et helt usedvanlig verk, som mange vil hevde er det viktigste arbeidet innen etikk siden Immanuel Kant.
TIDSSKRIFT: I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift for 2011 feires David Hume (1711–1776) med to nye artikler. Her belyses sider ved Humes forfatterskap som er relativt ukjente i norsk sammenheng. Ellers står både Jürgen Habermas, John Rawls, Immanuel Kant og matematikkfilosofi på programmet.
«Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet», hevdet Immanuel Kant i 1784. Opplysningens imperativ er at du skal ha mot til å gjøre bruk av din egen forstand. Slik førte Kant opplysning inn i selve kjernen av det moderne menneskets selvforståelse. Han la samtidig grunnlaget for de evigmoderne bestrebelsene på å forstå hva opplysningens – ikke den opplyste – tidsalder var. Og er.
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2020
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
