MENY

Kategori - redaksjonen

Vikingtidens kjønnsroller

FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?

En inngang til Hannah Arendts forfatterskap

REPUBLISERING: «En inngang til Hannah Arendts forfatterskap» fra 2017 er den femte og siste republiseringen av de mest leste tekstene på Salongen. I denne bokomtalen skriver Anne Granberg om Arendts syn på politisk tenkning og makt. Politikk er menneskelige handlinger, og menneskelige handlinger er alltid samhandinger, mener Arendt. Bare samhandling mellom mennesker kan generere makt.

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

Rousseaus Emile

REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.

Å fortelle verden: Donna Haraways tverrvitenskapelige prosjekt

RØFF GUIDE: Hun er naturviteren som boltrer seg i metaforer, feministen som har en forkjærlighet for å tenke med ikke-menneskelige aktører og vitenskapsteoretikeren som ikke vil settes i bås. Donna Haraways utradisjonelle tilnærming til eksistensielle og ideologiske spørsmål har bidratt til å forandre synet på hva kunnskap om verden er og kan være.

Axel Honneth

REPUBLISERING: «Axel Honneth – Frihet gjennom anerkjennelse» fra 2015 er en av Salongens mest leste tekster, og tilhører en av de mest populære spaltene til Salongen: Røff guide. Artikkelen presenterer filosofen Axel Honneth på en lettfattig måte, og ble skrevet av Odin Lysaker, den gang førsteamanuensis, nå professor i etikk ved Universitetet i Agder.

For å forbli humanister må vi bli kybernetikere

BOKESSAY: Med Radical Technologies: The Design of Everyday Life har den amerikanske urbanisten og teknologen Adam Greenfield forfattet en betimelig feltguide til informasjonsteknologiene som er i ferd med å kolonisere vårt hverdagsliv.

Frossen subjektivitet (1)

For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».

Opplysning på bergensk

BOKOMTALE: Den bergenske opplysningsmannen Claus Fasting fortjener kanskje mer oppmerksomhet enn han har fått? En slik oppmerksomhet får han av Aina Nøding i Claus Fasting. Dikter, journalist og opplysningspioneer.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…