Kategori - redaksjonen

Min dom og din dom

BOKOMTALE: Tankeeksperimenter gjennomsyrer analytisk filosofi. Vi lokker frem dommer med hypotetiske scenarioer, som igjen danner premisser for sentrale argumenter i hele tradisjonen. Hva så når ulike folkegrupper bedømmer scenarioene ulikt? Édouard Machery foreslår å stake ut en ny kurs i Philosophy Within Its Proper Bounds.

Kong Sverres humor og religionens begrensninger

TIDSSKRIFT:  «At Sverres tale inneholder så mange ulike typer motsetninger gjør den til et svært godt eksempel på inkongruent humor», skriver Beate Albrightsen Pedersen, førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Volda, i Arr – idéhistorisk tidsskrift nr. 2 2018.

Glemt filosofi frem i lyset

AKTUELT: Fikk du ikke med deg alle høstens foredrag om «glemt filosofi»? Hør opptak og les oppsummeringen av arrangementene her.

Klokskap og fellesskap (2)

TIDSSKRIFT: Det er flere former for statsstyre, og derfor flere mulige varianter av den gode borger, mens det er bare én versjon av den gode mann, han som besitter fullkommen dyd.

Rabia al-Adawiyya

INTERVJU: – Sufismen er en sofistikert del av islam som det er fornøyelig å studere. Rabia al-Adawiyya kan fungere som en ledestjerne for den også i dag, fordi hun var så selvstendig, mener filolog Amund Bjorsnes.

Å tenke endring

FORSKNING: Knapt noen tenker har hatt større påvirkning på Alain Badious filosofiske prosjekt enn psykoanalytikeren Jacques Lacan, men hva består egentlig denne påvirkningen av? Hvilke likheter og forskjeller finnes der mellom Badiou og Lacan, mellom filosofien og psykoanalysen. Disse spørsmålene stod sentralt da Magnus Michelsen disputerte til Ph.D-graden i vår.

Klokskap og fellesskap (1)

TIDSSKRIFT: – De ulike aspektene ved fronêsis som dermed gir seg til kjenne, gir anledning til å spore en politisk dimensjon utover den eksplisitte anvendelsen av klokskap i politiske organer, skriver Pål Rykkja Gilbert i siste nummer av Agora. 

Dronning Kristina av Sverige

INTERVJU: Dronning Kristina var en intellektuell kvinnelig makthaver på et tidspunkt der slike egentlig ikke eksisterte. Det stemmer ikke at hun var en kartesiansk kvinne slik mange har hevdet, ifølge Kristina-forsker Susanna Åkerman. Hun argumenterer for at Kristina snarere var mer platonsk orientert.

Eliten og «folket» i nasjonsbyggingens tjeneste

BOKOMTALE: Kampen om folkeminnesamlingen åpner opp for bredere refleksjon om rollen folkeminner spiller for lokal og nasjonal kultur og hvordan dette reflekteres i arkivers organisering og plassering.

Antifilosofisk metafilosofi for yrkesfilosofer?

BOKOMTALE: Filosofen Richard Rorty terget på seg kolleger ved å forsøke å overtale dem om at disiplinen de hadde viet sitt intellektuelle liv til bestod av metafysiske luftslott og epistemologisk pølsevev. Richard Rortys metafilosofi foreligger nå for første gang på norsk.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…