Et ferskt utvalg av Antonio Gramscis «Fengselsopptegnelser» foreligger i norsk utgave, oversatt av Geir Lima. Utgivelsen gir oss mulighet til å stifte nytt bekjentskap med en av 1900-tallets viktigste marxistiske tenkere. Og dessuten: utforske Gramscis relevans i dag.
Ann Heberlein har skrevet en liten bok om en stor tenker. Det er en medrivende biografi som setter kjente og ukjente sider ved Hannah Arendts liv og tenkning i en historisk, politisk og geografisk kontekst.
En ting er at vi mennesker konspirerer mot hverandre, men hva om naturen gjør det samme mot oss? Hva om egenskaper som narsissisme og selvbedrag er nødvendig for at den menneskelige organismen ikke skal erkjenne eksistensen som meningsløs og innstille forplantningen?
I Rettslæra til Immanuel Kant finn Sven Arntzen eit forsvar for tanken om menneskeverd som vilkår for rett. Han har forfatta den første innføringsboka i Kants rettsfilosofi og politiske filosofi på norsk.
Er det typisk norsk å være miljøbevisst? Eller er det egentlig bare en forestilling vi gradvis har tilegnet oss, en slags nasjonal selvforståelse, bygget på et sammensurium av forskning, aktivisme og politikk? En ny bok avdekker historien bak ideen om Norge som miljønasjon, fortalt med fokus på norske forskere som eventyrere, aktivister og politiske eksperter.
Da Martin Heideggers private dagbøker, Svarte hefter, ble publisert mellom 2014 og 2018, fikk kontroversene rundt hans status som nazist og antisemitt en gjenfødsel. I 2019 kom en omfattende antologi på norsk som samler trådene i den komplekse debatten.
I «Utopophobia: On the limits (if any) of political philosophy» forsvarer David Estlund ideell teoris rolle i normativ politisk teori.
Halvard Leiras «Utenrikspolitikkens opprinnelse» reiser et interessant spørsmål: Eksisterte utenrikspolitikk før man hadde et ord for det?
Kan et digitalt, sjangeroverskridende atlas få frem hva antropocen virkelig er?
Til tross for til tider inspirerende utlegninger og interessante poeng mister podkasten Kristopher og Einar leser Nietzsche seg dessverre altfor ofte i det overfladiske og anekdotiske. Allikevel evner den gjennom sin ambisjon og nysgjerrighet å vekke Nietzsche-interessen hos et allment publikum.
I siste nummer av tidsskriftet Agora kan man ta et dypdykk i en av vår tids viktigste ideologier med en av vår tids viktigste filosofer.
Arne Johan Vetlesen utforsker smerte som både et eksistensielt og samfunnsmessig fenomen, i nyliberalismens tid.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Audun Syltevik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
