Salongens panelsamtale om miljøhumaniora bidro til å belyse muligheter og utfordringer for det gryende fagfeltet. Diskusjoner om feltets grenser og tverrfaglighet, samt humanioras rolle i å bidra til miljøløsninger, er likevel ikke ferdigdiskutert.
Påstander distribuert gjennom flere fagfellevurderte forskningspublikasjoner over lengre tid får autoritet. Som regel oppnår de en slik status ved å tåle utprøving, kritikk og faglig debatt. Men noen ganger spres de i litteraturen uten kontroll.
Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?
«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?
FORSKNING: Hvis det ikke finnes noen Gud, kan det da finnes en objektiv moralsk standard – en standard som avgjør hva vi bør gjøre og hvordan vi bør leve?
FORSKNING: Fotoboken tilbyr ikke bare én, men et helt nettverk av kryssende lesninger. Spørsmålet er hva som gjør at vi også opplever disse fotobøkene som enhetlige verk.
FORSKNING: Bør vi drive med gruvedrift på havbunnen? Espen Stabell argumenterer for at vi bør ta hensyn til arters «eksistensverdi», hva slags «moralsk identitet» vi som samfunn har, og hvordan kostnader knyttet til miljøtiltak kan fordeles på en rettferdig måte.
FORSKNING: Tomas Wedin analyserar försöken att demokratisera och skapa en mer jämlik skola ur ett historiskt-politiskt perspektiv.
FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?
FORSKNING: Hva er betydningen til begrepet «fri vilje»? Når begynte filosofene å operere med dette begrepet? Og på hvilket tidspunkt oppnådde man en plausibel forståelse av det? Det er disse forskningsspørsmålene Fredrik Nilsen søker svar på i sin filosofihistoriske og moralpsykologiske doktorgradsavhandling.
FORSKNING: Slagordet det personliga är politiskt har nyligen visat sin aktualitet i #MeToo kampanjen. Men vilken betydelse har personliga berättelser i den offentliga sfären och i politiken? En idéhistorisk undersökning av hur vittnesmål har använts i feministisk aktivism visar att de har haft som syfte att väcka varierande känslor ämnade för mobiliserandet av olika typer av politik.
FORSKNING: Knapt noen tenker har hatt større påvirkning på Alain Badious filosofiske prosjekt enn psykoanalytikeren Jacques Lacan, men hva består egentlig denne påvirkningen av? Hvilke likheter og forskjeller finnes der mellom Badiou og Lacan, mellom filosofien og psykoanalysen. Disse spørsmålene stod sentralt da Magnus Michelsen disputerte til Ph.D-graden i vår.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Audun Syltevik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
