Hvem bør slippes inn?
11. november 2021
Er dagens kriterier for innvandring rettferdige, og hvilke hensyn bør stater ta til global urettferdighet når de velger innvandringsregler?
Kategori - Forskning
Hva er miljøhumaniora?
6. juni 2021
Salongens panelsamtale om miljøhumaniora bidro til å belyse muligheter og utfordringer for det gryende fagfeltet. Diskusjoner om feltets grenser og tverrfaglighet, samt humanioras rolle i å bidra til miljøløsninger, er likevel ikke ferdigdiskutert.
Vitenskapelige myter (og hvor de er å finne)
15. mai 2021
Påstander distribuert gjennom flere fagfellevurderte forskningspublikasjoner over lengre tid får autoritet. Som regel oppnår de en slik status ved å tåle utprøving, kritikk og faglig debatt. Men noen ganger spres de i litteraturen uten kontroll.
Opposisjonen til opposisjonen
4. mars 2021
Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?
Svaler og dager
24. september 2020
«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?
Etikk uten Gud?
3. juni 2020
FORSKNING: Hvis det ikke finnes noen Gud, kan det da finnes en objektiv moralsk standard – en standard som avgjør hva vi bør gjøre og hvordan vi bør leve?
Fotoboken som (nett)verk
5. april 2020
FORSKNING: Fotoboken tilbyr ikke bare én, men et helt nettverk av kryssende lesninger. Spørsmålet er hva som gjør at vi også opplever disse fotobøkene som enhetlige verk.
Filosofi på dypt vann
16. februar 2020
Bør vi drive med gruvedrift på havbunnen? Espen Stabell argumenterer for at vi bør ta hensyn til arters «eksistensverdi», hva slags «moralsk identitet» vi som samfunn har, og hvordan kostnader knyttet til miljøtiltak kan fordeles på en rettferdig måte.
Jämlikhet som politisk-temporal kategori
1. desember 2019
FORSKNING: Tomas Wedin analyserar försöken att demokratisera och skapa en mer jämlik skola ur ett historiskt-politiskt perspektiv.
Vikingtidens kjønnsroller
12. juli 2019
FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?
Den frie viljens opphav
11. april 2019
FORSKNING: Hva er betydningen til begrepet «fri vilje»? Når begynte filosofene å operere med dette begrepet? Og på hvilket tidspunkt oppnådde man en plausibel forståelse av det? Det er disse forskningsspørsmålene Fredrik Nilsen søker svar på i sin filosofihistoriske og moralpsykologiske doktorgradsavhandling.
Från den egna vreden till den andres empati
11. januar 2019
FORSKNING: Slagordet det personliga är politiskt har nyligen visat sin aktualitet i #MeToo kampanjen. Men vilken betydelse har personliga berättelser i den offentliga sfären och i politiken? En idéhistorisk undersökning av hur vittnesmål har använts i feministisk aktivism visar att de har haft som syfte att väcka varierande känslor ämnade för mobiliserandet av olika typer av politik.
