Kategori - Forskning

Ekonomisk makt i politiska termer

”Våra moderna kapitalister är despoter helt enkelt”, skrev de brittiska gillesocialisterna i sin tidskrift under 1910-talet. Varför uttryckte de sig så och på vilka uppfattningar om institutionell förändring grundade sig deras idéer om demokratisering av ekonomin?

Hvem bør slippes inn?

Er dagens kriterier for innvandring rettferdige, og hvilke hensyn bør stater ta til global urettferdighet når de velger innvandringsregler?

Hva er miljøhumaniora?

Salongens panelsamtale om miljøhumaniora bidro til å belyse muligheter og utfordringer for det gryende fagfeltet. Diskusjoner om feltets grenser og tverrfaglighet, samt humanioras rolle i å bidra til miljøløsninger, er likevel ikke ferdigdiskutert.

Vitenskapelige myter (og hvor de er å finne)

Påstander distribuert gjennom flere fagfellevurderte forskningspublikasjoner over lengre tid får autoritet. Som regel oppnår de en slik status ved å tåle utprøving, kritikk og faglig debatt. Men noen ganger spres de i litteraturen uten kontroll.

Opposisjonen til opposisjonen

Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?

Svaler og dager

«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?

Etikk uten Gud?

FORSKNING: Hvis det ikke finnes noen Gud, kan det da finnes en objektiv moralsk standard – en standard som avgjør hva vi bør gjøre og hvordan vi bør leve?

Fotoboken som (nett)verk

FORSKNING: Fotoboken tilbyr ikke bare én, men et helt nettverk av kryssende lesninger. Spørsmålet er hva som gjør at vi også opplever disse fotobøkene som enhetlige verk.

Filosofi på dypt vann

Bør vi drive med gruvedrift på havbunnen? Espen Stabell argumenterer for at vi bør ta hensyn til arters «eksistensverdi», hva slags «moralsk identitet» vi som samfunn har, og hvordan kostnader knyttet til miljøtiltak kan fordeles på en rettferdig måte.

Vikingtidens kjønnsroller

FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?

Den frie viljens opphav

FORSKNING: Hva er betydningen til begrepet «fri vilje»? Når begynte filosofene å operere med dette begrepet? Og på hvilket tidspunkt oppnådde man en plausibel forståelse av det? Det er disse forskningsspørsmålene Fredrik Nilsen søker svar på i sin filosofihistoriske og moralpsykologiske doktorgradsavhandling.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…