
Å lære via begjæret
FORSKNING: I Platons dialoger framstår filosofi som en mellommenneskelig, erotisk aktivitet, som krever både mot og moderasjon. Men fremfor alt krever den filosofiske praksis et lidenskapelig begjær etter kunnskap.
FORSKNING: I Platons dialoger framstår filosofi som en mellommenneskelig, erotisk aktivitet, som krever både mot og moderasjon. Men fremfor alt krever den filosofiske praksis et lidenskapelig begjær etter kunnskap.
FORSKNING: Hva er integritet, og hvordan kommer vår integritet til uttrykk?
FORSKNING: En ny gjennomgang av hele Friedrich W. J. Schellings filosofiske virke gir dagens lesere en inngang til en tenkning som utfordrer våre syn på både natur og metafysikk.
FORSKNING: Selv om meditasjon i dag ofte presenteres som en metode for å fremme helse og velvære, innehar den også betydelige muligheter i samspill med filosofien.
FORSKNING: Nasjonalbiblioteket har de siste ti årene arbeidet med å digitalisere hele sin samling. Med digitaliseringen dukker det også opp spørsmål av historisk og filosofisk art. Hva skjer med vår opplevelse av materialet når det går fra fysisk til digital form?
FORSKNING: Hvordan henger plikt og lykke sammen i Kants filosofi?
FORSKNING: Nyere forskning på Ernst Cassirers tenkning gir viktige innsikter i hans vei mot kulturfilosofien han utviklet. Samtidig står forskningen i fare for å gjøre Cassirer mer lettfordøyelig enn han i virkeligheten er.
FORSKNING: Å tolke Fichtes moralfilosofi kan være en krevende øvelse. En voksende forskningsinteresse de siste årene har resultert i solid hjelp for å trenge inn i hans filosofi.
ESSAY: I Lorenz B. Puntels tenkning er filosofi og teologi to sider ved én felles universell teoretisk vitenskap.
FORSKNING: I en ny antologi tas det utgangspunkt i Heideggers filosofi for å utfordre objektiverende tenkning i musikkpedagogikken.
MASTER: Perfekte mennesker vil per definisjon ikke ha noe feilaktig ved seg. Derfor er de også fullstendig uinteressante – i alle fall for Aristoteles’ tragedieteori.
FORSKNING: I en alder av 90 år er det stor grunn til å understreke Egil A. Wyllers enhetsfilosofiske posisjon som en moderne filosof av i dag. Interessen for henologi har tiltatt merkbart internasjonalt, skriver Tore Frost.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053