
En verdenskjent tullefilosof
Bok: La vie sexuelle d’Emmanuel Kant – Jean-Baptiste BotulMøt mannen som lurte Frankrikes mest kjente filosof trill rundt. Satiriker og…
Bok: La vie sexuelle d’Emmanuel Kant – Jean-Baptiste BotulMøt mannen som lurte Frankrikes mest kjente filosof trill rundt. Satiriker og…
Fungerer metaforer som barrierer for dialog mellom ulike disipliner? (Illustrasjon: iStockphoto)Vitenskapelige og filosofiske modeller gjennomsyres av…
Hvis vi hadde fulgt filosofen John Rawls’ modell, ville vi da ha endt opp med dagens sykelønnsordning? (Illustrasjon: iStockphoto)Ville vi hatt…
Mia GöranHvordan kan man undersøke musikk uten å gjøre den til filosofi, teori eller konseptkunst?
FORSKNING: Moralitet kan ikke utelukkende dreie seg om interessene til faktiske mennesker, mener Hein Berdinesen. Men hvilken moralteori egner seg best for ansvaret vi har overfor de som ennå ikke eksisterer?
FORSKNING: I sitt desembernummer i 2013 tar det danske Slagmark. Tidsskrift for idéhistorie mål av seg til å presentere «Ny Idéhistorie», for å angi noen av de «mulige forgreninger det i dag er muligt at bevæge sig ud af». Mye nytt er det riktig nok ikke å hente, men her er mange konstruktive diskusjoner om fagets relevans og metodologi.
FORSKNING: Maurice Merleau-Pontys tanker om natur, og om den menneskelige subjektivitetens røtter i den, er i vinden innenfor samtidens kognisjonsforskning, miljøfilosofi og feministisk filosofi. Samtidig utgjør hans tendens til å kode filosofiske begreper i feminiserte termer en kanskje uvelkommen utfordring for feminister som ser en mulig alliert i ham.
KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?
FORSKNING: Kva type språk brukar vi og kva språk bør vi bruke når vi snakkar om kultur i diskusjonen av eit fleirkulturelt samfunn? Metaforen «branchements» frå den franske antropologen Jean-Loup Amselle og «omsetjing» slik det er forstått hjå filosofen Paul Ricoeur problematiserer koblinga mellom kultur, opphav og identitet.
FORSKNING: Verdsetting av vin fremstilles ofte som jålete og uvitenskapelig, men vinsmaking kan lære oss om alt fra oppmerksomhet til estetisk ekspertise. Gjør deg klar for et vinestetisk åpenbaringsøyeblikk!
MASTER: Grensene for hva vi kan gjøre med teknologi flytter seg stadig. Med det forandres også den menneskelige natur. I sin masteroppgave argumenterer Ørjan Steiro Mortensen for at «det menneskelige» må forstås i lys av menneskets bruk av teknologi.
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053