Kategori - Forskning

Hva er meningen med livet? (2)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?

Hva er meningen med livet? (1)

BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?

Kulturfilosofi i vår tid

FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».

Kants modale kritikk

FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.

Autonome anorektikere?

MASTER: Kan tvangsbehandling av anorektikere legitimeres når de selv ikke ønsker å bli friske? I sin masteroppgave har Anniken Fleisje undersøkt om anorektikerens ønske om å forbli syk er autonomt, og hun argumenterer for at tvangsbehandling kun kan legitimeres dersom anorektikeren ikke kan sies å være autonom.

Alteritet og transgression

FORSKNING: I den offentlige debat efter årtusindskiftet har satanisten tilsyneladende tabt positionen som samfundsfjende nr. et til «terroristen», gerne af den udenlandske og religiøse slags. Dette til trods dukker satan og satanisme til stadighed op i mediebilledet som årsagsforklaring, kuriøsitet eller dyster advarsel.

Klasse, stat og frie markeder

MASTER: Filosofen og økonomen Adam Smiths gikk i bresjen for et fritt marked fordi han mente staten ikke tok hensyn til arbeiderklassens interesser. Paul Rækstad har skrevet masteroppgave om Smiths klasse- og statsteori og mener at Smith undervurderte arbeiderklassens evne til politisk innflytelse.

Religion som diskursiv størrelse

FORSKNING: Ber religionen på eit diskursivt nivå – eit tankeinnhald – som kallar på interesse også utanfor religionen sitt eige domene? Rapport frå ei undersøking.

Begreper som praktiske verktøy

MASTER: Hva avgjør om en begrepsanalyse er god eller riktig? Sigurd Jorem argumenterer i sin masteroppgave for at man bør vektlegge normer knyttet til begrepsanalysers praktiske nytte – heller enn at de uttrykker en sannhet om det analyserte begrepet.

Språklige intensjoner

MASTER: Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.

Eksistensiell medmenneskelighet

MASTER: Eksistensfilosofen Søren Kierkegaard stiller sterke krav til enkeltindividet om selvransakelse og autentisk levesett. Vil en slik individualisme resultere i isolasjon og vansker med å relatere seg helhjertet til andre mennesker? I sin masteroppgave argumenterer Ingjald Finjord for at Kierkegaard er opptatt av at et autentisk liv må virkeliggjøres i samspill med andre mennesker.

Filosofi som rekonstruksjon

FORSKNING: Tragedien 22. juli og responsen som fulgte, løftet fram demokrati som en samlende verdi for det norske folk. Den nasjonale krisen bragte fram idealer vi som borgere kanskje ikke var klar over at vi hadde. Dette illustrerer noe den tyske filosofen Jürgen Habermas har hevdet: At våre sosiale praksiser inneholder idealer som filosofien kan spille en viktig rolle for å bringe fram.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…