Sebastian Watzl, filosof ved Universitetet i Oslo, skal lede to nye forskningsprosjekter om «god oppmerksomhet». Sosiale medier, «falske nyheter» og populister utfordrer vår evne til å vie oppmerksomhet til det vi egentlig bør prioritere, sier han i dette intervjuet.
Vinneren av årets NM i filosofi er Aslak Hellevik. Vinnerteksten diskuterer Peter Singers forståelse av hjelp som noe man bør gjøre, heller enn bare en god handling som ikke er galt å la være å gjøre.
Et ferskt utvalg av Antonio Gramscis «Fengselsopptegnelser» foreligger i norsk utgave, oversatt av Geir Lima. Utgivelsen gir oss mulighet til å stifte nytt bekjentskap med en av 1900-tallets viktigste marxistiske tenkere. Og dessuten: utforske Gramscis relevans i dag.
Ann Heberlein har skrevet en liten bok om en stor tenker. Det er en medrivende biografi som setter kjente og ukjente sider ved Hannah Arendts liv og tenkning i en historisk, politisk og geografisk kontekst.
Salongens panelsamtale om miljøhumaniora bidro til å belyse muligheter og utfordringer for det gryende fagfeltet. Diskusjoner om feltets grenser og tverrfaglighet, samt humanioras rolle i å bidra til miljøløsninger, er likevel ikke ferdigdiskutert.
En ting er at vi mennesker konspirerer mot hverandre, men hva om naturen gjør det samme mot oss? Hva om egenskaper som narsissisme og selvbedrag er nødvendig for at den menneskelige organismen ikke skal erkjenne eksistensen som meningsløs og innstille forplantningen?
Påstander distribuert gjennom flere fagfellevurderte forskningspublikasjoner over lengre tid får autoritet. Som regel oppnår de en slik status ved å tåle utprøving, kritikk og faglig debatt. Men noen ganger spres de i litteraturen uten kontroll.
I Rettslæra til Immanuel Kant finn Sven Arntzen eit forsvar for tanken om menneskeverd som vilkår for rett. Han har forfatta den første innføringsboka i Kants rettsfilosofi og politiske filosofi på norsk.
Er det typisk norsk å være miljøbevisst? Eller er det egentlig bare en forestilling vi gradvis har tilegnet oss, en slags nasjonal selvforståelse, bygget på et sammensurium av forskning, aktivisme og politikk? En ny bok avdekker historien bak ideen om Norge som miljønasjon, fortalt med fokus på norske forskere som eventyrere, aktivister og politiske eksperter.
Et nytt prosjekt ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Tromsø skal avdekke ubevisste kjønnspartiskheter i filosofimiljøet.
Da Martin Heideggers private dagbøker, Svarte hefter, ble publisert mellom 2014 og 2018, fikk kontroversene rundt hans status som nazist og antisemitt en gjenfødsel. I 2019 kom en omfattende antologi på norsk som samler trådene i den komplekse debatten.
I «Utopophobia: On the limits (if any) of political philosophy» forsvarer David Estlund ideell teoris rolle i normativ politisk teori.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
