Kategori - Artikler

Om Hegels religionsfilosofi: Luther, mystikk og spekulasjon

Filosofisk supplements nyeste utgave markerer at Georg Wilhelm Friedrich Hegel fylte 250 år i fjor. I denne artikkelen av Terje Sparby, utforsker forfatteren forholdet mellom fornuft, spekulasjon og mystikk i Hegels religionsfilosofi.

Om hjernemani som kulturell patologi – og hvordan den kan motvirkes (2)

Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Blant annet antas det at det er hjernen som utgjør «organet» for vårt tanke- og følelsesliv. Aktuell emosjonsfilosofi utfordrer imidlertid den heri impliserte antakelsen om at følelseslivet lar seg forstå uavhengig av kroppen.

Futurismen: Den første avant-garden

De italienske futuristene ønsket å destruere fortiden for å bringe Italia inn i modernitetens tidsalder. Gjennom ulike kunstneriske uttrykk, manifester og polemikk forherliget de fremtiden fra 1900-tallets begynnelse til slutten av annen verdenskrig. Hvordan forsøkte de å endre verden, og hva skulle den endres til?

Å få kjødet i tale

Om utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» kaster nytt lys over den siste delen av Michel Foucaults forfatterskap, er den også et vitnesbyrd om syttitallets oppbrudd fra etterkrigstiden og en radikal ombygging av det politiske feltets praksiser og problematikker.

Egil A. Wyller til minne

Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.

Wollstonecraft og nakenhet i kunsten

Etter en tiårig innsamlingsaksjon har Mary Wollstonecraft blitt hyllet med egen statue. Kunsteren Maggi Hambling har laget en avkledd statue, som heller enn å portrettere Wollstonecraft, viser «everywoman». «A wet dream of a woman», sier kritikerne, som forventa noe helt annet.

Om at også kvinner bør filosofere

For stoikerne er filosofi først og fremst en korrekt livsførsel og en riktig teoretisk innsikt som muliggjør dette. Følgelig er filosofi noe som alle bør studere, også kvinner.

Filosofihistorie som læringsprosess (2)

Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…