Hundre år har gått siden Ludwig Wittgenstein utga Tractatus Logico-Philosophicus. Verket har hatt store ringvirkninger, men mye tyder på at det ikke har blitt forstått slik forfatteren så for seg.
Med særegen stil og stemme utarbeidet Stanley Cavell et filosofisyn hvor lesning utgjør veien til selvforståelse og forandring. Gjennom lesning av transformative tekster stilles vi ansvarlige for utviklingen av vårt eget selv.
Agora er ute med nytt temanummer om Iliaden. Vi har gleden av å viderebringe Mari Lendings artikkel om Petter Northugs dødsforakt, metallenes betydning i bronsealderen og Iliadens rolle i dag.
Mange moralfilosofer sitter i etikkomiteer, men hva gjør de egentlig der? Ulike syn på moralsk ekspertise gir ulike svar på hvordan slike komiteer bør settes sammen, og hvilken rolle moralfilosofen bør ha i dem.
Hvorfor lengter så mange moderne mannlige forfattere etter gudommelig underkastelse? I Septologien skildrer Fosse en kunstmaler som har lykkes i den moderne drømmen om frelse.
Finnes moralske eksperter? Jürgen Habermas hevder at moralens innhold ikke består av et sett tidløse normer som kan erkjennes ved fornuften alene, men at moralske normer skapes gjennom diskusjon. Dette slår hull på forestillingen om den moralske eksperten.
Er etikeren bedre egnet enn andre til å gi gode svar på etiske spørsmål? Det er utfordringer forbundet med både å svare ja og nei på dette spørsmålet. Det er derimot enklere å slå fast at andre tenker klarere om etiske spørsmål dersom de får hjelp av en etiker.
I den eneste teksten Mary Midgley noensinne fikk refusert, skriver hun om hvordan ugifte filosofer har ført filosofien på avveie fordi de ikke har blitt konfrontert med andre erfaringer enn sine egne. Salongen publiserer «Ringer og bøker» for første gang og i norsk oversettelse.
De som opptrer som moraleksperter i politikken kan ikke nødvendigvis noe særlig om etikk, og vi tenker sjelden på dem som eksperter på moral. Likevel får de gjerne i oppdrag å utrede kompliserte moralske spørsmål.
Filosofifaget er ikke lenger hva det var ved norske universiteter og i norsk offentlighet. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.
Når vi snakker om tid, kan vi ikke redusere spørsmålet til hvor mye klokken er. Enhver levende ting har nemlig sin egen livstid, med sin egen rytme fra begynnelse til slutt.
Vilka egenskaper hos öar – framför allt öde öar – gör att de har sådan dragningskraft på oss och så ofta utgör scenen för visioner och utopier om ett bättre liv?
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
