Kategori - Artikler

Hva er tid?

Når vi snakker om tid, kan vi ikke redusere spørsmålet til hvor mye klokken er. Enhver levende ting har nemlig sin egen livstid, med sin egen rytme fra begynnelse til slutt.

Om öar och utopier

Vilka egenskaper hos öar – framför allt öde öar – gör att de har sådan dragningskraft på oss och så ofta utgör scenen för visioner och utopier om ett bättre liv?

Den enaktive tilnærmingen til sinn og liv – en revolusjon i emning?

Gjennom en kombinasjon av innsikter fra blant annet biologi og fenomenologi, fremstiller den enaktive tilnærmingen seg som et radikalt alternativ til flere tradisjonelle oppfatninger i bevissthetsfilosofi og kognitiv vitenskap. Hvordan kan tanken om ‘enaction’ bidra til å forklare sinnets natur?

Apofatisk mystikk fra middelalderen til i dag

De apofatiske mystikerne fra middelalderen utfordret språkets yttergrenser gjennom sine guddommelige meditasjoner. Enda i dag stilles spørsmålet blant filosofer, forfattere og teologer: Hvordan kan språket omtale det språkløse?

Cornel West: Filosofi mellom blues og jazz

Många filosofer får en att tänka på lidande och rättvisa. Men få filosofer förmår ta med en på en sådan musikinspirerad och retoriskt slagkraftig resa in i lidandets väsen och rättvisans nödvändighet som Cornel West.

Samkhya – Indias antikke dualisme

Denne oversettelsen presenterer et lite utdrag av Īśvarakṛṣṇas Sāṁkhyakārikā fra ca 350-450 evt. med kommentar av Gauḍapāda fra ca 800 evt.

Om Hegels religionsfilosofi: Luther, mystikk og spekulasjon

Filosofisk supplements nyeste utgave markerer at Georg Wilhelm Friedrich Hegel fylte 250 år i fjor. I denne artikkelen av Terje Sparby, utforsker forfatteren forholdet mellom fornuft, spekulasjon og mystikk i Hegels religionsfilosofi.

Om hjernemani som kulturell patologi – og hvordan den kan motvirkes (2)

Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Blant annet antas det at det er hjernen som utgjør «organet» for vårt tanke- og følelsesliv. Aktuell emosjonsfilosofi utfordrer imidlertid den heri impliserte antakelsen om at følelseslivet lar seg forstå uavhengig av kroppen.

Futurismen: Den første avant-garden

De italienske futuristene ønsket å destruere fortiden for å bringe Italia inn i modernitetens tidsalder. Gjennom ulike kunstneriske uttrykk, manifester og polemikk forherliget de fremtiden fra 1900-tallets begynnelse til slutten av annen verdenskrig. Hvordan forsøkte de å endre verden, og hva skulle den endres til?

Å få kjødet i tale

Om utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» kaster nytt lys over den siste delen av Michel Foucaults forfatterskap, er den også et vitnesbyrd om syttitallets oppbrudd fra etterkrigstiden og en radikal ombygging av det politiske feltets praksiser og problematikker.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…