Kategori - Artikler

For å forbli humanister må vi bli kybernetikere

BOKESSAY: Med Radical Technologies: The Design of Everyday Life har den amerikanske urbanisten og teknologen Adam Greenfield forfattet en betimelig feltguide til informasjonsteknologiene som er i ferd med å kolonisere vårt hverdagsliv.

Frossen subjektivitet (1)

For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».

Barnet og ungdomsopprøret

AKTUELT:  I anledning utdelingen av Fritt ord-prisen til klimaaktivisten Greta Thunberg og Natur og Ungdom kan man spørre seg hvilken rolle barnet som retorisk figur spiller i klimadebatten.

Maritime representasjoner

TIDSSKRIFT: Maritime representasjoner, inkludert sjøkart, er strålende eksempler på samspillet mellom instrumentell rasjonalitet og kulturell verdsetting.

Hva består klokskapen i?

TIDSSKRIFT: Dén er klok, hevder Aristoteles, som har evnen til å handle til beste for seg selv og for samfunnet. Men hva består egentlig klokskapen i?

Erfaring, språk og identitet i to verker av Adorno

TIDSSKRIFT: Hvordan bør vi omtale virkeligheten? Den som ønsker å begripe den må ty til abstraksjoner og idealiseringer, til det vi kan kalle begrepslige modeller. Filosofien har forsøkt å beskrive det mer eller mindre nødvendige forholdet mellom begreper og objektene virkeligheten består av, skriver Henrik Voldstad i siste nummer av Filosofisk supplement.

Kunskap och perception (2)

OVERSETTELSE: – “Kort sagt: Föreställning, fantasi, minne, erfarenhet, observation och liknande, är alla skapade av kroppslig, självkännande, perceptiv egenrörelse, och inte av omedveten, irrationell, trög och livlös materia” argumenterar Margaret Cavendish i polemik mot den mekanistiska världsbild som vann gehör i 1600-talets Europa.

Kunskap och perception (1)

OVERSETTELSE: – “De som först uppfann mikroskop och liknande dioptriska instrument har därför, det är min mening, gjort mer skada än nytta. För denna konst har berusat så många mäns hjärnor, och fått deras tankar och kroppar fullständigt upptagna med fenomen och objektens yttre former, samtidigt som bättre konster och studier har lagts åt sidan” skriver Margaret Cavendish, en av 1600-talets mest produktiva författare.

Utsikt over medisinhistorien

BOKESSAY: I løpet av de siste par årene har to bøker om medisinhistorie kommet ut på norsk. Med utgangspunkt i disse bøkene handler dette bokessayet om hvordan historien om et slikt fagfelt kan presenteres på ulike måter.

Kong Sverres humor og religionens begrensninger

TIDSSKRIFT:  «At Sverres tale inneholder så mange ulike typer motsetninger gjør den til et svært godt eksempel på inkongruent humor», skriver Beate Albrightsen Pedersen, førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Volda, i Arr – idéhistorisk tidsskrift nr. 2 2018.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…