Kategori - Artikler

Klokskap og fellesskap (2)

TIDSSKRIFT: Det er flere former for statsstyre, og derfor flere mulige varianter av den gode borger, mens det er bare én versjon av den gode mann, han som besitter fullkommen dyd.

Klokskap og fellesskap (1)

TIDSSKRIFT: – De ulike aspektene ved fronêsis som dermed gir seg til kjenne, gir anledning til å spore en politisk dimensjon utover den eksplisitte anvendelsen av klokskap i politiske organer, skriver Pål Rykkja Gilbert i siste nummer av Agora. 

Sannhet som selvtenkende tanke

BOKESSAY: Sebastian Rödls nyeste bok «Self-Consciousness and objectivity» vekker oppsikt. Han mener blant annet fornuft og selvbevissthet er identiske. For ham er filosofien en besinnelse på noe enhver rasjonell teoretiker vet, nemlig hva det vil si å mene eller utsi noe.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

«La vile multitude»: Marx og Pariserkommunen

TIDSSKRIFT: «Marx analyserede den politiske udvikling i en lang række lande, men det var uden sammenligning Frankrig, der havde hans særlige bevågenhed», skriver Andreas Beck Holm i Slagmark- tidsskrift for idéhistorie nr. 77 2018.

Sjakk matt

AKTUELT: Vinneren av årets norgesmesterskap i filosofi er kåret. Salongen presenterer her et intervju med vinneren, sammen med vinnerbidraget som argumenterer for den frie vilje.

Helgonet i Basra (2)

OVERSETTELSE: – «En dag såg Rābi’a en man som sade: ‹Ack vilka sorger.› Rābi’a sade: ‹Säg så här: Ack sorglösheten! För om du hade sörjt hade du inte haft mage nog att dra ett andetag.›»

Over to deler presenterer Salongen en ny oversettelse av ’Attār´s «Minne av Rābi’a ’Adawiyya, Må Gud förbarma sig över henne» fra persisk til svensk, innledet og oversatt av Jakob Sandberg.

Simone Weil og «det greske mirakel»

TIDSSKRIFT: – Trojanerkrigen, eller heller, Homers skildring av den i Iliaden, blir Simone Weils inngang til den greske filosofien, en filosofi som ikke er begrenset til fagfilosofien, men som handler om synet på forholdet mennesker imellom og mellom guder og mennesker, skriver Christine Amadou i siste nummer av Agora.

Helgonet i Basra (1)

OVERSETTELSE: – «Hassan sade: ‹Hur känner du Gud?› Hon sade: ‹Du känner hur. Vi känner utan hur.›» Rābi’a ’Adawiyya är en av islams största mystiker, och utsagor och anekdoter från hennes liv utgör ett centralt bidrag till utvecklingen av sufismen.

Paideia og lek

TIDSSKRIFT:  «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.

Apokalyptisk atombombefilosofi

Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.

Luther, liberalismen og myten om den livssynsnøytrale staten

ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…