Kategori - Tidsskrift

Kong Sverres humor og religionens begrensninger

TIDSSKRIFT:  «At Sverres tale inneholder så mange ulike typer motsetninger gjør den til et svært godt eksempel på inkongruent humor», skriver Beate Albrightsen Pedersen, førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Volda, i Arr – idéhistorisk tidsskrift nr. 2 2018.

Klokskap og fellesskap (2)

TIDSSKRIFT: Det er flere former for statsstyre, og derfor flere mulige varianter av den gode borger, mens det er bare én versjon av den gode mann, han som besitter fullkommen dyd.

Klokskap og fellesskap (1)

TIDSSKRIFT: – De ulike aspektene ved fronêsis som dermed gir seg til kjenne, gir anledning til å spore en politisk dimensjon utover den eksplisitte anvendelsen av klokskap i politiske organer, skriver Pål Rykkja Gilbert i siste nummer av Agora. 

«La vile multitude»: Marx og Pariserkommunen

TIDSSKRIFT: «Marx analyserede den politiske udvikling i en lang række lande, men det var uden sammenligning Frankrig, der havde hans særlige bevågenhed», skriver Andreas Beck Holm i Slagmark- tidsskrift for idéhistorie nr. 77 2018.

Simone Weil og «det greske mirakel»

TIDSSKRIFT: – Trojanerkrigen, eller heller, Homers skildring av den i Iliaden, blir Simone Weils inngang til den greske filosofien, en filosofi som ikke er begrenset til fagfilosofien, men som handler om synet på forholdet mennesker imellom og mellom guder og mennesker, skriver Christine Amadou i siste nummer av Agora.

Paideia og lek

TIDSSKRIFT:  «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.

Å tenke dikterisk

TIDSSKRIFT: I Benjamins øyne er den sanne historikers oppgave å ødelegge det herskende bildet av fortiden, makthavernes bilde, blottlegge kulturens bakside og avdekke de undertryktes historie, skriver Ragnhild Evang Reinton i siste utgave av Agora.

Ved et tideverv

TIDSSKRIFT: Selv om mellomkrigsårene som helhet har blitt betraktet som en nærmest sammenhengende krisetid, kan det virke som begrepet krise ble spesielt sentralt i den norske offentligheten i 1930-årene, skrive Haakon Bekeng-Flemmen i siste nummer av Arr.

Matematikk er en kampkunst

ESSAY: «Matematikk er en meditasjon over selvet og væren, et søk etter å gjenforenes med den perfekte kunnskap», skriver Snorre H. Christiansen i siste nummer av Filosofisk supplement.

«Sjå, ein perker!»

TIDSSKRIFT: Kristina Leganger Iversen undersøker korleis interpellasjonsmotivet til Fanon går igjen i samtidslitteraturen og inviterer til refleksjon om relevansen Fanon har i dag.

Slow sociology

TIDSSKRIFT: For Bourdieu er sosiologiens gjenstandsfelt noe usynlig. Det er relasjoner som ikke kan fotograferes, men som ligger under den interaksjon som kan observeres, skriver Annick Prieur i siste nummer av Agora.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…