Kategori - Tidsskrift

Å tenke dikterisk

TIDSSKRIFT: I Benjamins øyne er den sanne historikers oppgave å ødelegge det herskende bildet av fortiden, makthavernes bilde, blottlegge kulturens bakside og avdekke de undertryktes historie, skriver Ragnhild Evang Reinton i siste utgave av Agora.

Ved et tideverv

TIDSSKRIFT: Selv om mellomkrigsårene som helhet har blitt betraktet som en nærmest sammenhengende krisetid, kan det virke som begrepet krise ble spesielt sentralt i den norske offentligheten i 1930-årene, skrive Haakon Bekeng-Flemmen i siste nummer av Arr.

Matematikk er en kampkunst

ESSAY: «Matematikk er en meditasjon over selvet og væren, et søk etter å gjenforenes med den perfekte kunnskap», skriver Snorre H. Christiansen i siste nummer av Filosofisk supplement.

«Sjå, ein perker!»

TIDSSKRIFT: Kristina Leganger Iversen undersøker korleis interpellasjonsmotivet til Fanon går igjen i samtidslitteraturen og inviterer til refleksjon om relevansen Fanon har i dag.

Slow sociology

TIDSSKRIFT: For Bourdieu er sosiologiens gjenstandsfelt noe usynlig. Det er relasjoner som ikke kan fotograferes, men som ligger under den interaksjon som kan observeres, skriver Annick Prieur i siste nummer av Agora.

Ytringsfrihetens fremtid og fortid

TIDSSKRIFT: «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys» er fruktbar på egne premisser, og inviterer til grundig og informert lesning, skriver Charles Ess i siste nummer av Arr.

Bevegelsens opprinnelse

TIDSSKRIFT: Frigjøringsfilosofien er den første filosofiske bevegelse som startet en epistemologisk dekolonisering av filosofien selv, hevder Enrique Dussel.

Om spørsmålet: Hva betyr det å opplyse?

TIDSSKRIFT: Der hvor opplysning og kultur går fremover sammen, der er de hverandres beste bevaringsmiddel mot korrupsjon. Å forderve en av dem betyr sporenstreks å motsette seg den andre, hevder Moses Mendelssohn.

Slutten på demokratiet?

TIDSSKRIFT: – I stedet for at politikken står over markedet, står markedet i dag over politikken, skriver Stein Sundstøl Eriksen i siste nummer av Agora.

Om grunnlaget for en ny vitenskap

OVERSETTELSE: Åtte år etter Simone Weils død, skrev Albert Camus til hennes mor at Simone i hans øyne var «den eneste store ånd i vår tid», og at han ville være overveldet om det man senere ville huske av ham selv, var at han forsøkte å gjøre verkene hennes kjent.

Filosofiske samtaler med innsatte

TIDSSKRIFT: Filosofisk praksis er ingen terapeutisk løsning som har tatt steget ut av terapiværelset, men må forstås som en refleksjon med undring som mål.

En tapt fremtid

TIDSSKRIFT: På hvilken måte kan døden være et onde for den som dør?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…