BOKESSAY: Kurt Walter Zeidler gjør det til sitt prosjekt å undersøke om den objektive idealismen er i stand til å overvinne skillet mellom fornuft og virkelighet. Men kan dette lykkes, så lenge man kun benytter filosofiske argumenter?
BOKESSAY: Hvordan skal man forstå forholdet mellom fornuft og virkelighet? Dette spørsmålet er sentralt i Kurt Walter Zeidlers tanker om den filosofiske idealismens historie fra Platon til Kant.
BOKOMTALE: Hva prøver egentlig rotten i labyrinten på, og hva lærer vitenskapen av eksperimentet? Vinciane Despret tar et kritisk blikk på dyreeksperimenter, og argumenterer for en mer nysgjerrig tilnærming.
BOKOMTALE: Att ge ett nytt perspektiv på en kanoniserad författare är ingen banal insats. Petter Nafstads kompakta Sivilisasjonens sårbarhet lyckas både ge en nytänkande och pedagogisk översikt över ett författarskap, samt visa på dess aktualitet för dagens politiska frågor.
BOKOMTALE: Den østerikske kunsthistorikeren Aloïs Riegls essay om minnesmerkekulten kan leses både som en monumenttaksonomi og som en veiledning for praktisk kulturminnevern. Men det som først og fremst gjør utgivelsen relevant i dag er dens innspill til diskusjoner om historieteori og samfunnets kollektive minne.
BOKESSAY: Miljøfilosofiens tilegnelse av begrepet om antropocen tvinger frem en ny forståelse av forholdet mellom natur og menneskelig frihet.
ESSAY: Antikken ikke bare er en nøkkel til forståelse av vår egen tid, men dessuten til en rekke andre mellomliggende epoker der man har tatt antikken til hjelp for å finne seg selv. I dette essayet skriver forfatteren av boka Hva er antikken? om hvorfor vi fremdeles tviholder på antikken, og hva den er i dag.
BOKOMTALE: Catherine Malabous radikale lesing av nevrovitskap, samfunn og politikk har no kome i norsk omsetjing. Boka «Hva skal vi gjøre med hjernen vår?» kan lesast som ein pamflett mot nyliberalismen, men også som del av ei grunnlegging av hennar eigen filosofi der «plastisitet» er det samlande omgrepet.
BOKOMTALE: Med løs essayistisk tone, nautisk metaforikk og ironiske skjeve blikk søker Peter Sloterdijk mot roten til vår tids politiske forvirring. Ørjan Steiro Mortensen anmelder Sloterdijk i norsk oversettelse.
BOKOMTALE: Boka Vitenskapsteori for humaniora tar lesaren med på ei danningsreise 20. hundreåret, som modererer kontrasten mellom analytisk og kontinental vitskapsfilosofi.
BOKOMTALE: Er moderniteten som tankeform uoverskridelig? Og er det moderne mennesket kjennetegnet ved at det er i stand til å lire av seg lange og tilsynelatende rasjonelle forklaringer på de mest absurde former for adferd?
BOKOMTALE: Ved å gjøre krav på å være noe helt nytt og annerledes i historien, må det moderne legitimere og dermed problematisere seg selv. I sitt krav på annerledeshet er det ikke noe selvsagt, og følgelig må moderniteten hele tiden forsikre seg om sin egen fortreffelighet!
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
