Kategori - Bokomtale

Idehistoriske selvbetraktninger

BOKOMTALE: Selvtematiseringen er en del av refleksiviteten til idehistoriefaget. En ny antologi med bidragsytere fra det idehistoriske miljøet ved universitetet i Oslo gjør opp status for faget i samtiden og justerer blikket på fortiden.

Att filosofera om fotboll

BOKOMTALE: – Kan fotball være filosofi? Dette drøfter Simon Critchley i sin bok What we think about when we think about football.

En tragedie i syv akter

BOKOMTALE: Nazismen var for mange tilhengere ikke bare et knippe politiske ideer, men også et livssyn. Hvor kom ideene deres fra, og hvor forskjellige er de egentlig fra våre egne?

Utviklingens ultimatum

BOKOMTALE: Hvilke historiske fortellinger er det som har stått mot hverandre og preget den praktiske politikkutformingen i Norge etter andre verdenskrig? Det er kjernespørsmålet i en ny og fokusert antologi, som retter søkelyset mot historiebruken i den institusjonaliserte norske politikken.

Hva sier dyrene?

BOKOMTALE: Hva prøver egentlig rotten i labyrinten på, og hva lærer vitenskapen av eksperimentet? Vinciane Despret tar et kritisk blikk på dyreeksperimenter, og argumenterer for en mer nysgjerrig tilnærming.

Jakten på naturens egenverdi

BOKOMTALE: Sigurd Hverven mener at naturvern blir mangelfullt om ikke naturens egenverdi legges til grunn. Slik egenverdi innebærer at naturen selv setter etiske krav vi må respektere, mener han.

David Hume som politisk teori

BOKOMTALE: Att ge ett nytt perspektiv på en kanoniserad författare är ingen banal insats. Petter Nafstads kompakta Sivilisasjonens sårbarhet lyckas både ge en nytänkande och pedagogisk översikt över ett författarskap, samt visa på dess aktualitet för dagens politiska frågor.

Med Vilhelm Bjerknes’ egne ord

BOKOMTALE: Ralph Jewell’s bok The Weather’s Face forteller historien om Bergensskolen i meteorologi gjennom å nærlese, oversette og kommentere Vilhelm Bjerknes’ brev og foredrag.

Taksonomi eller historieteori?

BOKOMTALE: Den østerikske kunsthistorikeren Aloïs Riegls essay om minnesmerkekulten kan leses både som en monumenttaksonomi og som en veiledning for praktisk kulturminnevern. Men det som først og fremst gjør utgivelsen relevant i dag er dens innspill til diskusjoner om historieteori og samfunnets kollektive minne.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…