Kategori - Bokutdrag

Renessansens wonderboy

BOKUTDRAG: Pico della Mirandolas betoning av menneskets verdighet har satt sine spor langt inn i vår egen tid, ikke minst gjennom menneskerettighetserklæringen. Han øvet også stor innflytelse på sin egen intellektuelle samtid, men noen typisk renessansehumanist var han ikke.

Renessansefilosofene kommer!

BOKUTDRAG: Hva var renessansefilosofiens sentrale karakteristikker? Vidarforlaget har i år lansert en ny bokserie med verk av renessansens viktigste filosofer. En oversettelse av Pico della Mirandolas Lovrpisning av menneskets verdighet og Om det værende og ene kom ut tidligere i år, og hovedverkene til Marsilio Ficino, Nicolaus Cusanus og Ioannes Bessarion er i vente.

Arkaisk modernisme

TIDSSKRIFT: Ifølge historikeren Eric Hobsbawm er den afrikansk-amerikanske musikken den første folkemusikken som ikke ble marginalisert av moderniseringsprosessen. Tvert imot har den i ekstrem grad vært i stand til kontinuerlig å fornye seg, så til de grader at det i dag er få musikkformer som er upåvirket av den.

Myten om Sisyfos

BOKUTDRAG: Gudene hadde dømt Sisyfos til uten opphør å skyve en sten til toppen av et fjell, og derfra rullet stenen ned igjen i kraft av sin egen vekt. De hadde med en viss rett funnet ut at det ikke finnes noen verre straff enn et unyttig og håpløst arbeid.

Don Juan og det absurde livet

BOKUTDRAG: Hvis det var tilstrekkelig å elske, ville alt være for enkelt. Jo mer man elsker, desto sterkere blir det absurde, skriver Albert Camus. Det Don Juan virkeliggjør, er en kvantitetens etikk, i motsetning til helgenen som streber etter kvalitet. Ikke å tro på tingenes dype mening, det er karakteristisk for det absurde menneske.

Det absurde og selvmordet

BOKUTDRAG: Finnes det en logikk inntil døden? Albert Camus tok avstand fra eksistensialismen, men fremmet likevel dét sentrale eksistensielle spørsmålet, nemlig om selvmordet. Samfunnet har ikke så mye med saken å gjøre, skriver Camus: «Ormen befinner seg i menneskets hjerte. Det er der man må lete etter den.»

Retten som teater

BOKUTDRAG: Den russiske futuristen og dramatikeren Sergei Tretjakov var en nær venn av Bertolt Brecht. Han forsvant i 1937 som følge av justismord, som et offer for Stalins Moskvaprosesser, blei fengsla, torturert og tok visstnok livet av seg i fengselet i 1939. Ironisk nok hadde han i samarbeid med Bertolt Brecht begynt å reflektere over forholdet mellom teater, lov og rett. Ifølge Tretjakov utviklet Brecht et «rettslig teater»; scenen var rettssal, skuespill prosesser, teateret et tribunal. Dommerne var publikum, rettere sagt publikum dommere. Istedenfor å lulle seg inn i illusjoner, skulle tilskueren ta stilling; ut fra det en så på scenen dømme over både kunsten og livet.

Klokken

BOKUTDRAG: Klokken skulle være et bilde på universet. Den naturvitenskapelige revolusjonen – veien fra Copernicus til Newton – handlet i én forstand om hvordan universet kom til å fremstå som en klokke. Leddene i liknelsen byttet plass: Først skulle urverket likne himmelen, deretter kom himmelen til å likne bevegelsene i et urverk. Det var helt i samsvar med alle liknelsers logikk. Er a lik b, er også b lik a. Spørsmålet måtte dukke opp før eller senere: Hvis en modell av universet kan drives av tannhjul, hvorfor ikke universet selv?

Klorose – «et væsentlig onde»

BOKUTDRAG: Mot slutten av 1800-tallet ble unge jenters sykelighet gjenstand for en stadig økende grad av oppmerksomhet. Oppmerksomheten rettet seg særlig mot jentenes blekhet og deres alvorlig svekkede allmenntilstand, med en rekke symptomer som gjorde legevitenskapen usikker.

Å henges uten rep

BOKESSAY: Hun hadde en hærskare av beundrere. Hun flyktet fra hans tilnærmelser. Han tenkte taktisk og allierte seg med hennes far. Hun overga seg. Han vant hennes gunst. Hun var hans nyeste erobring… Forsvar, angrep, tilbaketrekning, nederlag og seier: Det er ikke tilfeldig at kjærlighetens språk er mettet med krigsmetaforer. Slik krigen kan drepe, kan språket forføre.

Essaystil og dødsdrift

BOKUTDRAG: Hinsides lystprinsippet blir ansett som Sigmund Freuds mest gåtefulle og spekulative verk. Boken foreligger nå på norsk og Salongen presenterer her et lite utdrag fra Eivind Tjønnelands etterord.

Hva er dannelse?

BOKUTDRAG: Hva mener vi når vi snakker om dannelse? Hva er forskjellen mellom dannelse og «forming»? Hvordan henger høflighet og dannelse sammen? Kan også institusjoner mangle dannelse? Og hva mener vi med begreper som «håndens dannelse» og «hjertet dannelse»? Dette er noen av spørsmålene Per Ariansen tar opp i sitt essay om dannelsesbegrepet og dets idéhistorie.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…