Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Blant annet antas det at det er hjernen som utgjør «organet» for vårt tanke- og følelsesliv. Aktuell emosjonsfilosofi utfordrer imidlertid den heri impliserte antakelsen om at følelseslivet lar seg forstå uavhengig av kroppen.
Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Men et økende antall filosofer og hjerneforskere tar til motmæle mot denne kulturelle hjernemanien.
Om utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» kaster nytt lys over den siste delen av Michel Foucaults forfatterskap, er den også et vitnesbyrd om syttitallets oppbrudd fra etterkrigstiden og en radikal ombygging av det politiske feltets praksiser og problematikker.
En grundläggande tanke i uppsalafilosofin var att en demokratisk politik som siktar till rättvisa och jämlikhet måste lägga politiken framför lagen och inte tvärtom.
Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.
Etter en tiårig innsamlingsaksjon har Mary Wollstonecraft blitt hyllet med egen statue. Kunsteren Maggi Hambling har laget en avkledd statue, som heller enn å portrettere Wollstonecraft, viser «everywoman». «A wet dream of a woman», sier kritikerne, som forventa noe helt annet.
Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.
I Jürgen Habermas’ filosofihistorie rolle spiller fornuft og universialitet sentrale roller.
På hvilken måte kommer apokalyptisk retorikk til syne i skandinaviske bøker om klimakrisa? Og hva kan et slikt spørsmål fortelle oss om verkenes sjangertilhøriget?
Den 3. oktober ville Philippa Foot ha fylt 100 år. For å markere dette, publiserer vi to bidrag som belyser Foot på ulikt vis.
Seinast sidan den 6. august 1945 har politikken hatt metafysiske dimensjonar. Det er på tide å gjenoppdaga metafysikkens politiske dimensjon.
Hvilken rolle har kofta som identitetsmarkør i samisk kultur? Med utgangspunkt i Paul Ricoeurs teori om narrativ identitet skriver Jorunn Jernsletten om plaggets historie de siste 100 årene i lys av fornorskning og revitalisering.
Redaktør: Hannah Winther
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt, Audun Syltevik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
