Kategori - Forskning

Den filosofiske dikteren

FORSKNING: Hvilken betydning har Ludwig Wittgensteins særegne, litterære stil? Noen mener den er filosofisk irrelevant. Men ser vi nærmere på måten han skriver, viser den seg å være filosofisk svært så interessant.

Hvem er kvinnene i norsk filosofi?

FRA ARKIVET: Hvem er de viktigste kvinnene i norsk filosofi? I hvilke filosofimiljøer har kvinnene markert seg? Og hvilke verk er de mest sentrale? Med dette innledende essayet inviterer Salongen til diskusjon om den norske kvinnefilosofihistorien.

Metonymi i kontekst

FORSKNING: Tenk deg at du jobber på kafé. Det er en hektisk dag, og mange gjester venter på maten sin. Mens du serverer et ungt par, gjør kollegaen din deg oppmerksom på at «‘Kyllingsalaten’ i hjørnet er i ferd med å bli utålmodig». Forutsatt at kyllingsalat står på menyen, vil du raskt identifisere referenten til uttrykket «kyllingsalaten» som mannen i hjørnet, som har bestilt kyllingsalat. Trolig vil du også oppfatte utsagnet som en oppfordring til å servere mannen så raskt som mulig.

Hobbes’ kunstige suverene person

FORSKNING: Thomas Hobbes’ politiske filosofi kan ikke reduseres til forestillingen om naturtilstanden og et forsvar for en eneveldig monark. Hobbes’ filosofiske bidrag går langt utover dette.

Nytt prosjekt i vitenskapsfilosofi

AKTUELT: Forskningsrådet har tildelt 9,8 millioner kroner til Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap for det fireårige prosjektet «Causation in Science – An Interdisciplinary Study of Causal Processes» (CauSci). Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets FRIHUM-midler og startet opp på Ås 1. januar 2011.

Kierkegaard og Kant

FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.

Nord som kulturelt avvik og essens

FORSKNING: 1800-tallets kulturelle forestillinger om nordlig geografi og nordlige folk er svært mangetydige. De spenner fra nedlatende forakt via romantisk eksotisering til sterk idealisering. I min avhandling drøfter jeg folkeminnegranskernes bidrag til konstruksjonen av bilder av nordområdene – og deres kulturelle og etniske mangfold i norsk og russisk offentlighet.

Hvor kommer selvkunnskap fra?

FORSKNING: Du trenger ikke observere hva du faktisk gjør for å kunne vite hva du selv tenker og mener. Du har en umiddelbar selvkunnskap. Men hvordan? Frank Barel har tatt for seg en av flere tilknyttede teorier.

Hvor er kvinnene i norsk filosofi?

FRA ARKIVET: I Norge er kvinner i klart mindretall innenfor filosofidisiplinen. Hvorfor er det slik? Og hva kan man gjøre for å endre på dette?

De viktige vertinnene

AKTUELT: I sin tid var salongen en viktig møteplass for adel og borgerskap. Mens universitetene var forbeholdt menn, ble dette en intellektuell arena hvor også kvinner kunne hevde seg. Hvorfor er ikke salongkvinnene viet større oppmerksomhet? Dette var spørsmålet som ble reist under et tverrfaglig seminar om de europeiske og nordiske salongene i februar.

Første nordiske avhandling om Castoriadis

FORSKNING: I juni forsvarte jeg min avhandling med tittelen «Politikken og det imaginære. Cornelius Castoriadis’ bidrag til et politisk danningsbegrep». Dette er den første avhandlingen i Norden om Cornelius Castoriadis’ filosofi.

De nølende romerne

AKTUELT: Hvorfor var romerne nølende og inkonsistent i møtet med grekerne? Et innlegg på den ypperlige Masterbloggen foreslår mulige forklaringer.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…