Kategori - Intervju

Filosofi på norsk

INTERVJU: Hva mener redaktørene av Norsk filosofisk tidsskrift selv om fremtiden for filosofien i Norge? Reidar Maliks mener vi trenger bredde og at vi trenger et norsk fagtidsskrift som kan ivareta en norsk kontekst.

Heidegger i Murmansk

INTERVJU: Ved Nord Universitet kan du studere borderologi, men hva i all verden er det?

Mot en bredere idéhistorie

AKTUELT: Senter for global og komparativ idéhistorie er i den spede oppstartsfasen. Bak nettsidens få og navnløse artikler står tidligere Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud. Målet? Å berge siste rest av humaniora, bryte ned forestilte kulturfellesskap og danne grunnlaget for en ny opplysningstid.

Et forsvar for ironien

INTERVJU: Fremtiden er over og det er filosofiens oppgave å tenke en ny. Bare med ironi kan vi klare å se på verden slik den er – og endre den, hevder den italienske tenkeren Franco «Bifo» Berardi.

Idéhistorisk oppdemning

AKTUELT: Det nye studenttidsskriftet Molo viser at idéhistoriefaget lever i beste velgående på Blindern.

– En kompromissløs eksistensialist

INTERVJU: Konklusjonen i Peter Wessel Zapffes filosofi er klar: «Kjend Eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Eder.» Gjør han rett i dette? Nei, mener Dag Olav Hessen.

Idéhistorie i endring

AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut?

Det konkretes forbannelse

AKTUELT: «Kan du være mer konkret?» sies det ofte i den offentlige debatten. Men bak det tilforlatelige spørsmålet skjuler det seg et alvorlig problem, mener forfatteren Jan Maintz Hansen. Det stadige kravet om å være konkret ødelegger for utviklingen av nye idéer og løsninger i det deliberative demokratiet, mener han.

Idéhistoriens nye forsvarere

INTERVJU: Siden det første norske professoratet ble opprettet i 1946 er idéhistorie blitt en selvskreven del av akademia. Men først nå er et flerbindsverk om den vestlige idéhistorien, skrevet av en ny generasjon norske idéhistorikere, tilgjengelig på norsk. Salongen møter to av seriens fire forfattere.

Å gjenskape skjulte betydninger

OVERSATT: – De fleste sakprosaforfattere tar språket mer eller mindre for gitt. Det gjør ikke Martin Heidegger, og sånn sett ligner han mer på en dikter. Det sier oversetter Lars Holm-Hansen som har oversatt Heideggers hovedverk Væren og tid – et verk som beskrives som uoversettelig.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…