
Sandra Harding og den feministiske videnskabsteori
Sandra Harding er en amerikansk filosof som nok er mest kendt for sine væsentlige bidrag til feministisk epistemologi og metode.
Sandra Harding er en amerikansk filosof som nok er mest kendt for sine væsentlige bidrag til feministisk epistemologi og metode.
RØFF GUIDE: Sentralt i arbeidene til den afrikanske postkoloniale tenkeren Achille Mbembe står ideen om «å tenke verden fra Afrika». Men Mbembe er også ambivalent til avkoloniseringsbevegelsen, som han mener kan medføre betenkelige former for nativisme og fremmedfrykt.
RØFF GUIDE: Hva kan vi lære av Iris Murdochs romaner og hva kan vi lære av å lese hennes filosofiske tekster?
RØFF GUIDE: Hun er naturviteren som boltrer seg i metaforer, feministen som har en forkjærlighet for å tenke med ikke-menneskelige aktører og vitenskapsteoretikeren som ikke vil settes i bås. Donna Haraways utradisjonelle tilnærming til eksistensielle og ideologiske spørsmål har bidratt til å forandre synet på hva kunnskap om verden er og kan være.
RØFF GUIDE: Hun er marxisten som kritiserer marxister og postkolonialisten som ikke vil identifisere seg med postkolonialismen. I indiske Gayatri Spivaks tekster finnes en intens og kontinuerlig granskning og forstyrring av den vestlige epistemologiske grunnmuren.
RØFF GUIDE: Frihet og anerkjennelse er kjernebegreper i Axel Honneths filosofi. Samtidig kommer man ikke utenom hans tenkning rundt menneskets kroppslige sårbarhet og avhengighet.
RØFF GUIDE: Sentralt i Martha C. Nussbaums filosofi er ideen om menneskets verdighet. Her får du en røff guide til hennes tenkning.
RØFF GUIDE: Alain Badiou er en av Frankrikes viktigste nålevende filosofer. Han er politisk engasjert på venstresiden, og innen filosofien har han gjennom sitt fokus på de fire «sannhetsprosedyrene» – kunst, vitenskap, kjærlighet og politikk – markert seg som en tydelig kritiker av så vel positivistisk som postmoderne tankegang.
RØFF GUIDE: Filosofer kan oppnå etisk innsikt som skal brukes kritisk, og moralfilosofi kan på den måten være en undergravende aktivitet, mener Peter Singer. I stedet for å være opptatt av «fortidens visdom», burde filosofer forsøke å løse vår tids problemer.
RØFF GUIDE: Det finnes intet prinsipp som legitimt og «en gang for alle» kan bestemme hvilken viten som er relevant og hvilken som ikke er det. Den sirkulerer fritt og etablerer ulike muligheter og virkeligheter. Dess mer ubetimelige og overskytende disse mulighetene er, dess mer øyner Rancière et håp om politisk forandring.
RØFF GUIDE: Catherine Malabous begrep om «plastisitet» peker på evnene til å motta form og til å frembringe form. Ikke bare gjør begrepet seg relevant i hennes lesninger av Hegel, men også i kritikken hun retter mot nevrovitenskapens syn på subjektet.
RØFF GUIDE: Charles Sanders Peirce var underkjent i sin egen levetid, men hans innsikter griper inn i samtiden. Det er all grunn til å bli bedre kjent med en tenker av et sjeldent format. I mangt kan man si – Peirce var først!
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2020
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053