MENY

Kan vi motarbeide ondskap?

Publisert:

5. mai 2022

Kommentarer:

Kan vi gjøre naturlig ondskap til noe som hører fortiden til? (Illustrasjon: pixabay)

Må vi leve med naturlig ondskap? Kanskje ikke, skriver Luciano Floridi. I hans nylig publiserte tekst ser Floridi et håp i teknologiens evne til å gjøre stadig nye aspekter ved verden til et moralsk anliggende. Da åpner vi opp for at ondskap kan motarbeides. Nå republiserer Salongen en norsk oversettelse av teksten «Hvordan motarbeide moralsk ondskap: nomos og paideia».

Av Kamilla Østerberg, Stipendiat i filosofi ved NTNU

«Hvordan motarbeide moralsk ondskap» er oversatt og publisert med tillatelse fra Luciano Floridi. Originalteksten finner du her.

Gå rett til oversettelsen.

Teknologi gjør mulig det som før var umulig og stadig nye terreng legges under vår makt – og ansvar. Medisin, internett, genteknologi, moderne transportmidler og overvåkningsteknologi er bare noen eksempler på teknologier og vitenskaper som lar oss mestre utfordringer knyttet til distanse, kommunikasjon, biologi og sykdom. Samtidig som nye teknikker kommer til blir tradisjonelle normer og regler utfordret og endret. Både levemåter, vaner og verdier må stadig begrunnes, forhandles og reetableres i lys av slike gryende muligheter.

Spesielt innen data og datateknologi har det blitt gjort store fremskritt. Den digitale verdenen brer om seg og fordrer kritisk tenkning omkring hvilke verdier som er i spill og hva det gode (digitale) liv er. Dette har vært et viktig fokus i Luciano Floridis filosofi. Han er spesielt opptatt av hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør en radikal ny teknikk og ontologi for «infosfæren» – sfæren bestående av data, informasjon og kunnskap, men også av aktører og deres samhandlinger.

Informasjon, mener Floridi, er ikke bare nøytrale fakta, men også et verktøy som kan brukes, misbrukes, konstrueres og manipuleres. Informasjon er derfor verdt vår moralske oppmerksomhet. Ta for eksempel Cambridge Analytica-skandalen, hvor trivielle personlige opplysninger delt på Facebook ble brukt til å påvirke velgere gjennom målrettet reklame. Hva slags påvirkning har dette på demokratiet? Hvordan bør slik informasjon forvaltes, og hva skal kunne samles inn? Hvordan bør personvern utformes, og hvilke analogier er de beste for å oppfordre til riktig handling? Er personlig informasjon en ‘gullgruve’ for forskning, eller mer som våre tanker eller minner – en umistelig del av vår kropp og identitet?

Luciano Floridi er en italiensk-britisk professor som har gitt flere viktige filosofiske bidrag og markert seg innenfor teknologifilosofi, digital etikk og logikk (Illustrasjon: Wikicommons)

Floridi holder i dag en delt stilling mellom Oxford og universitetet i Bologna hvor han leder senteret for Digital Etikk ved Instituttet for rettsvitenskap. Siden 2010 har han vært sjefsredaktør i Springer-tidsskriftet Philosophy & Technology og det er nettopp i dette tidsskriftet at vi finner den teksten som er oversatt. I denne forholdsvis korte teksten er det teknologiens omskapingsevne som er fokus – dvs. hvordan teknologi kan transformere ‘naturlig’ ondskap, som naturkatastrofer, sykdommer og dødelighet, til et moralsk anliggende. Ta meslinger – en svært smittsom og alvorlig virussykdom. Dette var lenge et naturlig onde, en ondskap som vi mennesker ikke kunne kontrollere eller ta ansvar for. Men i dag er meslinger utelukkende et moralsk anliggende. Vi har vitenskapen og teknologien for å beskytte mennesker mot dette viruset, og da også ansvaret for å motarbeide dette onde på forsvarlig og rettferdig vis.

Teknologi er med andre ord omskapende. Og denne omskapingsevnen, skriver Floridi, gir håp, aspirasjoner og handlekraft. Det gir oss mulighet til å ta ansvar og sørge for bedre liv og levevilkår for både oss selv og våre medskapninger. Samtidig er det en kritikk til etiske systemer som gir iboende verdi til definisjoner av det naturlige, og til deterministiske teorier av typen ‘Moores lov’, da begge i liten grad tar innover seg hvordan natur og kausaliteter forandres av teknologi. Vitenskap og teknologi kan omforme naturlig ondskap til moralsk ondskap – og moralsk ondskap kan vi i mye større grad ta ansvar for, minimere og kanskje til og med eliminere.

Men hva er den beste metoden for å motarbeide moralsk ondskap? I følge Floridi er det spesielt to hovedstrømninger som har diktert hvordan vi skal forstå og bekjempe moralsk ondskap. Den ene bygger på Sokrates og forklarer moralsk ondskap som følge av uvitenhet. Da forstås løsningen på moralsk ondskap som utdannelse (paideia). Den andre bygger på Hobbes og forklarer moralsk ondskap som følge av hensynsløshet. Da er ikke utdannelse tilstrekkelig, og løsningen på moralsk ondskap må suppleres med god regulering (nomos).

Floridis anliggende er å syntetisere disse: Et samfunn som søker å bekjempe moralsk ondskap bør støtte seg på vitenskap og teknologi, men også på utdannelse (paideia) og regulering (nomos). I teksten uttrykker han således ikke noen ren teknologipessimisme, men heller ingen ubetinget optimisme. Snarere er det en oppfordring til å se viktigheten av å kunne kritisere, styre og forstå den teknologien og vitenskapen vi gjør bruk av. For å gjøre det må vi omfavne både paideia og nomos og videre spørre oss selv: Tar vi nok ansvar for å sørge for at teknologisk utvikling kommer oss alle til gode?

God lesning!

Hvordan motarbeide moralsk ondskap: paideia og nomos

Menneskeheten har alltid undret seg over det gode og det onde. Særlig over det onde, som vi assosierer med lidelse, frykt, skuffelse, ydmykelse, sorg, krenkelse, utnyttelse, urett, vold, grusomhet, og alt annet negativt som livet kan by på. Ondskap har en fremtredende rolle i alle kulturer og sivilisasjoner, fra de første kileskrift-tavlene, hvor det står skrevet om ubetalt gjeld, til Gilgamesh-eposet og Odysseen. Det finnes ingen Dante, Shakespeare eller Goethe uten ondskap som en viktig tilstedeværelse i menneskelige forhold. Ondskap er en konstant i historien. Det er også objektet man studerer i etikk, hvor man undersøker dets natur og årsak, hvorfor det eksisterer, og hvordan vi kan motarbeide det.

Filosofer er enige om ondskapens natur i den forstand at de skiller mellom to typer: det naturskapte og menneskeskapte, også kalt moral.1 Et eksempel kan belyse denne forskjellen. I desember 2021 ble mange mennesker drept og skadet som følge av tornadoer som raste gjennom flere stater i USA, spesielt Kentucky. Smerte, lidelse, frykt, alle slags berøvelser… Alle disse er sider ved naturlig ondskap, noe som til og med rettssystemet kaller «an act of God», som ingen kan holdes ansvarlige for. Også i desember, og fremdeles i USA, drepte en student fire personer og skadet syv andre på en skole i Michigan. Begge hendelsene hadde like ødeleggende virkninger, men veldig forskjellige årsaker, som i det siste tilfelle var fullt og helt moralsk fordi det var fremkalt av menneskers valg og ansvar. Det var en (ond) handling av Menneskeheten.

Hvis du ser på liknende eksempler eller konsulterer en lærebok i etikk, synes skillet mellom naturlig og moralsk ondskap klart og ukontroversielt. Men dette blir fort for enkelt. Naturlig ondskap har alltid vært en stor hodepine for mange religioner, spesielt kristendommen, som anser Gud for å være allmektig, allvitende og uendelig kjærlig. Hvordan kan vi forene en Gud som kan gjøre alt, vet alt, og alltid vil det gode med lidelsene i Kentucky? Guds vilje? Fortjente disse menneskene det? Eller var Gud ute av stand til å gjøre noe med det? Uansett hvordan vi snur og vender på det forblir det et tornete problem som har fått betegnelsen teodicé, gjort kjent av Leibniz2: Hvordan forene Guds eksistens (som beskrevet over) med eksistensen av naturlig ondskap?

Essays om Teodicé av den tyske filosofen Gottfried Leibniz utgitt i 1710 (Illustrasjon: Wikicommons)

Leibniz trodde at teodicé-problemet kunne løses ved å argumentere for at vår verden, i sin helhet, er den beste av alle mulige verdener – på tross av alle dens tilkortkommenheter. Dette er litt som å si at selv om ting ikke er perfekt, så kan det ikke bli bedre enn dette. Tenk på en type ontologisk Pareto-optimum.3 Voltaire trodde at Leibniz’ forslag var en dårlig vits, og hånet som kjent Leibniz og hans filosofi i sin klassiske satire Candide, o Optimism.4 Romanen ble publisert i 1759. I den finner vi referanser til historiske hendelser som jordskjelvet i Lisboa (1755), en naturlig ondskap som drepte mellom 12 000 og 50 000 mennesker – et av historiens verste jordskjelv; og Syvårskrigen (1756-1763), en moralsk ondskap som førte til at mellom 900 000 og 1 400 000 mennesker mistet livet og er ansett som den første globale konflikten i historien. Som Voltaire kunne ha sagt: bare forestill deg at dette ikke var den beste av alle verdener.

Historien synes å ende her, men over tid vil i realiteten en annen faktor ta over. Kunne lidelsene og tapene i Kentucky ha vært forhindret? Tornadoer er uforutsigbare. De er for hurtige og kaotiske, de genererer for store mengder data og det er for lite tid til å gjøre de nødvendige kalkulasjonene. Til tross for dette kan vi allerede gjøre simuleringer, angi sannsynligheter, trekke føre-var kortet. Aller viktigst, en dag kan vi besitte den dataen, modellene og kalkuleringskreftene som trengs for å beregne dem med tilstrekkelig presisjon og pålitelighet. Og da må vi se på hvordan vi bygger hus og hjem: Bygningene må bygges tornado-sikre, slik vi gjør med bygninger i jordskjevutsatte områder.

Med andre ord: Når vitenskap og teknologi gjør fremskritt forblir ikke naturlig ondskap uforandret, men omdannes gradvis til moralsk ondskap. Det vil si at hvis ting går galt er det ikke lenger Guds skyld, men utelukkende Menneskehetens. For eksempel døde Hegel av malaria, slik som Dante. Det var en naturlig ondskap den gang, men i dag er død forskyldt av malaria menneskets ansvar. Det har blitt forvandlet til et moralsk onde. I 2020 var 241 millioner smittet av malaria på verdensbasis, og det ble estimert 627 000 dødsfall som følge av malaria.5 Slik som dødsfallene etter jordskjelvet i Lisboa, ville disse i dag blitt ansett som en menneskelig forbrytelse og ikke noe som sår tvil ved den kristne Guds eksistens.

Slik sett kan kanskje Leibniz idé oppdateres til følgende versjon: Dette er enda ikke den beste av alle mulige verdener, men vi er på vei. I fremtiden kan naturlig ondskap være omgjort til et minne og ansvaret med å forhindre, unngå, minimere og utrydde ondskap fra vår verden er overlatt til menneskets frihet og intellekt. Med tilstedeværelsen av moralsk ondskap er den teologiske løsningen å unnskylde Gud og beskylde menneskeheten for deres uriktige bruk av deres frihet. Ondskap ville være et fullstendig overhengende problem – et menneskelig problem. Kanskje er dette den beste av alle verdener likevel, fordi den gir menneskeheten muligheten til å gjøre naturlig ondskap overflødig.

På moralens vektskål blir skålen for naturlig ondskap lettere over tid, mens skålen for moralsk ondskap tyngre. Menneskelig ansvar vokser, ikke bare grunnet alle de onder vi forårsaker – bare tenk på klimakrisen – men også grunnet naturlige onder vi kan forhindre, minimere eller eliminere, men som vi ikke gjør noe med. Også her kan vitenskap og teknologi, og mer generelt menneskets intellekt, utgjøre en stor forskjell på godt og vondt. Hvis studenten i Michigan ikke hadde et våpen, ville han ikke ha vært i stand til å drepe og skade så mange mennesker. Masseskytinger (definert som at minst fire personer blir skutt, i tillegg til gjerningspersonen) er så vanlig i USA at det finnes en oversiktsartikkel for hvert år på Wikipedia. Artikkelen for 2020 lister 703 personer drept og 2 842 skadde, en total på 3 545 ofre. Dette er bevis på at menneskers dumhet og ansvar er grenseløs fordi god lovgivning er alt som trengs for å utrydde et onde som er fullstendig og utelukkende moralsk. Alle forstår dette, bortsett fra noen amerikanere.

Det å oversette naturlig ondskap til moralsk ondskap kan høres ut som dårlige nyheter, men det er det ikke. For hva et naturlig onde angår – tenk på pandemien – så er det eneste vi kan gjøre å omforme det til et påfølgende menneskelig ansvar, for eksempel ved å produsere og fordele vaksiner til alle. For hva et moralsk onde angår, kan man jobbe for å utslette det, for eksempel ved å la seg vaksinere. Det første steget er derfor å omforme naturlig ondskap til et moralsk, fra en Guds handling til menneskelig tilkortkommenhet. Det neste steget er å bekjempe moralsk ondskap. For å gjøre det, må vi forstå hva moralsk ondskap er. Det vesentlige spørsmålet er derfor: Hvorfor er vi onde? Eller slik noen etikere ville formulert det: Hvorfor begår vi onde handlinger? Etikken har dvelt mye ved dette. I bunn og grunn synes det å være to rådende forestillinger om menneskets natur som forklarer moralsk ondskap. Ingen av dem favner oss helt og fullt, men jeg tror hver av dem fanger en del av bildet, som så ofte er tilfelle.

Den første tilskrives Sokrates,6 men vi finner den også hos stoikerne,7 Rousseau,8 eller Arendt.9 Vi begår ikke ondskap fordi vi er umoralske av natur, men fordi vi ikke forstår hva som er det beste for oss selv og andre. Laster, hensynsløshet og grusomheter av alle slag er resultatet av epistemiske mangler. Vi har også en annen tradisjon som har Hobbes som sin mest velkjente talsperson,10 men som også inkluderer Kant.11 Ifølge denne er moralsk ondskap produktet av menneskets intelligens som tjener menneskets iboende umoral. Hver og en av oss etterstreber egoistiske interesser og mål i størst mulig grad, og hvis vi slutter med det er det bare fordi utfallet ikke lenger gagner oss. Her er mangelen moralsk, ikke epistemisk. Kant gjorde dette poenget berømt ved å hevde at «av så krumt tre som det mennesket er gjort av, kan det ikke tømres noe som er helt rett.»12 (dette gir gjenklang i Forkynneren 1:15 «det som er kroket kan ingen rette opp»,13 men er mer pessimistisk enn Lukas 3:5 «[…] de krokete veier skal bli rette».14

Oppsummert og noe forenklet: Moralsk ondskap skyldes det faktum at mennesket enten er godt men uopplyst, eller intelligent men ondt. La oss kalle førstnevnte den Sokratiske antropologi og sistnevnte den Hobbesianske antropologi. Fra disse to filosofiske antropologiene avledes forskjellige etiske og politiske teorier og praksiser. Viktigst av alt gir de forskjellige svar på hvordan moralsk ondskap kan begrenses, om ikke eliminert. Hvis vi er gode men uopplyste må vi investere i utdannelse for å hjelpe mennesker med å få bedre forståelse for hva som er autentisk godt for dem selv, andre, samfunnet og omgivelsene. Den Sokratiske løsningen for moralsk ondskap kan kalles paideia. For å bruke et trivielt eksempel kan vi tenke oss advarselsmerking på sigarettpakker og andre tobakksprodukter. Slik merking gir informasjon om helserisiko og er en typisk Sokratisk tilnærming – mer informasjon bør lede til bedre handling. Dette har vært praksis siden 1969. I 2011 konkluderte en rapport med at «synlige helseadvarsler på pakningen fungerer som en viktig kilde til helseinformasjon for røykere og ikke-røykere, kan fremme kunnskap om helse og oppfatning av risiko og kan oppfordre til røykeslutt.» Bevisene indikerer også at omfattende advarsler er effektive blant ungdom og kan forhindre røykestart. Visuelle advarsler som vekker sterke emosjonelle reaksjoner, er betydelig mer effektivt».15 Det kan se ut til at den Sokratiske metoden har noe for seg.

Hvis vi derimot er intelligente men onde må motiveringen skje gjennom insentiver eller avskrekkelser som rasjonelle og selviske aktører kan finne mer eller mindre overtalende. Selv djevler av kjøtt og blod kan dyttes i riktig retning. I dette tilfellet er løsningen på moralsk ondskap kalt nomos. Dette er de lovene og reglene som gjør at ting skjer som de skal. Fra et Hobbesiansk perspektiv er det her samfunnet må sette inn ressurser ved å utforme dets foretrukne sivile samlivsform. For igjen å ta i bruk det nevnte trivielle eksemplet ville en Hobbesiansk løsning for å motivere et rasjonelt valg og mer prisverdig adferd være å oppjustere prisen på tobakk. Ifølge en nylig studie har dette betydning, særlig for dem med dårlig råd og kan slutte, så er «skattelegging et effektivt middel for en sosialt iverksatt preventiv medisin som forhindrer røyking blant ungdom».16

I sivilisasjonenes historie veksles det mellom paideia og nomos og foretrekker den ene eller andre avhengig av kontekst. Men dette er ikke to uforenelige perspektiver. Med unntak av noen få tilfeller av ren nestekjærlighet og fullstendig hensynsløshet er vi alle både litt god men uopplyst og litt ond men intelligent. Derfor må innovasjon og utvikling både støtte paideia og nomos og gjøre oss mer Sokratisk intelligente og Hobbesiansk gode. Utfordringen er å lage en likevekt som også tolererer individuelle preferanser og valg.17,18 Dette er en filosofisk måte å si at samfunnet bare kan håpe på fremskritt dersom det investerer i vitenskap og teknologi for å eliminere naturlig ondskap eller å oversette det til moralsk ondskap. Men samfunnet må også investere i utdannelse og regulering for å redusere moralsk ondskap. Kanskje en dag kan moralsk ondskap til og med utryddes og gjøre «acts of God» til noe som hører fortiden til.

Noter

  1. Neiman, Susan. 2002. Evil in Modern Thought: an Alternative History of Philosophy. Princeton, N.J.; Oxford: Princeton University Press.
  2. Leibniz, Gottfried Wilhelm. 1951. Theodicy: Essays on the Goodness of God, the Freedom of Man, and the Origin of Evil. London: Routledge & Kegan Paul.
  3. Pareto-Optimum er en «tilstand hvor det ikke er mulig å omfordele godene på en slik måte at minst en person får økt velferd uten at andre får redusert sin velferd» (se: Idsø, 2017)
  4. Voltaire. 2013. Candide, or, Optimism. London: Penguin.
  5. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/malaria
  6. Se for eksempel Platon: Plato. 1996. Protagoras. Oxford: Oxford University Press.
  7. Marcus Aurelius. 1998. The Meditations of Marcus Aurelius Antoninus. Oxford: Oxford University Press.
  8. Rousseau, Jean-Jacques. 2019. The Social Contract and Other Later Political Writings. Second ed. Cambridge: Cambridge University Press.
  9. Arendt, Hannah. 1994. Eichmann in Jerusalem: a report on the banality of evil. Rev. and Enl. ed. New York; London: Penguin Books.
  10. Hobbes, Thomas. 2017. Three-text edition of Thomas Hobbes’s political theory: The elements of law, De Cive and Leviathan. Cambridge: Cambridge University Press.
  11. Kant, Immanuel. 2009. Kant’s Idea for a Universal History with a Cosmopolitan Aim: a Critical Guide. Cambridge: Cambridge University Press.
  12. Kant, Immanuel. 1983. Moral, politikk og historie: et utvalg fra Kants praktiske filosofi, s. 148
  13. Oversatt av Nettbibelen
  14. Oversatt av Nettbibelen
  15. Hammond, David. 2011. “Health warning messages on tobacco products: a review.” Tobacco Control 20 (5):327-337.
  16. Ding, Alexander. 2003. “Youth are more sensitive to price changes in cigarettes than adults.”  The Yale journal of biology and medicine 76 (3):115.
  17. Floridi, Luciano. 2015. “Toleration and the Design of Norms.”  Science and Engineering Ethics 21 (5):1095-1123.
  18. Floridi, Luciano. 2016. “Tolerant Paternalism: Pro-ethical Design as a Resolution of the Dilemma of Toleration.”  Science and Engineering Ethics 22 (6):1669-1688.
, , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Nyeste artikler

Les også

Salongens nyhetsbrev

Meld deg på Salongens månedlige nyhetsbrev for å få de siste tekstene våre direkte inn i innboksen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…