MENY

Lars Fr. H. Svendsen om frihet: Aarebrotforelesningen 2022

Publisert:

22. januar 2022

Kommentarer:

Årets Aarebrotforelesning ble holdt av Lars Fr. H. Svendsen og handlet om frihet.

Av Hannah Winther, redaktør for Salongen og stipendiat i filosofi ved NTNU

Den fjerde Aarebrotforelesningen gikk av stabelen 16. januar 2022 og ble holdt av filosofen Lars Fredrik Händler Svendsen.

Hensikten med Aarebrotforelesningen er å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Frank Aarebrot, som døde i 2017, var kjent for. Hvert år inviteres fagpersoner som har utmerket seg gjennom formidling til å holde forelesningen, uavhengig av fagbakgrunn og institusjon. I år var temaet for forelesningen «frihet».

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han er også en aktiv samfunnsdebattant og formidler, og har utgitt en rekke bøker om temaer som kjedsomhet, ondskap, frykt og ensomhet. Frihet er også et tema han har skrevet om tidligere, blant annet i boka Frihetens filosofi (Universitetsforlaget, 2013).

Se opptak av forelesningen på YouTube.

Arrangementet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, familien til Frank Aarebrot og Studentersamfunnet i Bergen.

Salongen fikk Svendsen til å skissere noen av hovedmomentene fra foredraget:

Hva argumenterer du for i foredraget? 

Foredraget har til hensikt å vise sammenhengen mellom ulike aspekter ved friheten, fra de grunnleggende ontologiske problemstillingene om hvorvidt frihet overhodet er mulig, gitt hva vi ellers mener å vite om universet vi bebor, via hva slags politiske rammer og forutsetninger som kreves for å leve fritt til de etiske og eksistensielle spørsmålene om hvordan frihet kan og bør realiseres i våre individuelle liv.  

Hvordan forstår du begrepet «frihet», og skiller din forståelse seg fra andre gjengse forståelser på noe vis? 

Jeg håper inderlig ikke at jeg har et særlig originalt begrep om frihet, og forsøker heller å vise ulike dimensjoner ved et nokså hverdagslig – eller commonsensisk – frihetsbegrep, og hvordan disse er forbundet med hverandre. Det finnes ingen ukontroversielle definisjoner av frihet, og det er dokumentert flere hundre ulike betydninger av uttrykket. Frihet er hva W.B. Gallie kalte et «essentially contested concept», altså et begrep som i sitt vesen innbyr til stridigheter. Gallie viste at det finnes systematiske likheter mellom slike begreper.

For det første har de en kjerne som det er relativt bred enighet om, og hvor man gjerne kan angi noen ukontroversielle eksempler. For det andre brukes begrepene til å felle verdidommer. For det tredje er de så komplekse at de tillater til dels betydelige variasjoner. Og for det fjerde er begrepenes bestanddeler så uspesifiserte eller vage at de kan utdypes på mer enn én måte. Frihetsbegrepet oppfyller disse egenskapene i større utstrekning enn de fleste andre begreper. Jeg tar utgangspunkt i en beskrivelse av frihet som er så bred at de fleste skulle kunne gi den sin tilslutning, at frihet i det minste må innebære å kunne velge å leve et slags liv snarere enn et annet. Derfra går jeg til å undersøke ontologiske, politiske og i vid forstand etiske forutsetninger for at en slik frihet kan virkeliggjøres.   

Hvorfor er det viktig å snakke om hvordan vi forstår frihetsbegrepet? 

Det er flere grunner til det. Dels er begrepet om frihet svært sentralt for hva vi overhodet forstår som det menneskelige, det som skiller oss fra alle andre dyr. Hele vår samfunnsbygning, våre institusjoner og relasjoner, er bygget på en forutsetning om at vi har en evne til frihet som også gir oss et ansvar vi ikke kan tilskrive noen andre vesener enn mennesker. Dels er friheten under et betydelig press i verden i dag, og en langt mindre andel av menneskeheten bor i hva vi bør kalle «frie stater» enn for bare noen få tiår siden. Og dels mener jeg at noen avgjørende misforståelser vedrørende frihet i tiltagende grad har gjort seg gjeldende i det senmoderne samfunnet, ikke minst fordi begrepet om «negativ frihet», som er avgjørende for den politiske friheten, av mange nærmest er blitt et individuelt livsideal, noe som etter min mening tømmer den personlige friheten for substans.

Generelt vil jeg si at man ved å få et reflektert forhold til frihet, kan lykkes bedre med å realisere den. For å sitere avslutningen på foredraget: «Å omsette frihet i praksis – og hva er vel en frihet som ikke omsettes i praksis – er å ta del i verden med alle de begrensninger den setter. Det finnes med andre ord ikke noe slikt som en ubegrenset frihet – all virkelig frihet er begrenset. Frihetens begrensninger er imidlertid ikke en ensartet størrelse. Noen begrensninger er absolutte og uforanderlige, andre er foranderlige gjennom sosiale eller personlige prosesser, noen er legitime mens andre er illegitime. Det frie selvet har alltid både indre og ytre begrensninger, men dette selvet har også evnen til å reflektere over og forandre seg selv og sine omgivelser. Det er for eksempel ikke fullstendig prisgitt de verdiene det vokser opp med og er omgitt av. Vi er alltid allerede plassert innenfor en horisont av verdier og andre oppfatninger, men en slik horisont er foranderlig fordi man kan overskride den ved å erfare verden og reflektere over ens erfaringer, slik at det dannes en ny horisont for ens frihet. Frihet er i denne forstand en ferdighet som bearbeides gjennom et helt livsløps vedvarende arbeid med selvet.

,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Nyeste artikler

Les også

Salongens nyhetsbrev

Meld deg på Salongens månedlige nyhetsbrev for å få de siste tekstene våre direkte inn i innboksen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…