Kategori - Search Results for: Kant – Page 16

Dostojevskij som filosof

BOKOMTALE: Nikolaj Berdjajevs bok om Fjodor Dostojevskij presenterer forfattaren som kristen fridomsfilosof. Vi møter her ein Dostojevskij som nærmar seg Immanuel Kant og hans idé om menneskets absolutte verdi.

Den essayistiske ånd

BOKOMTALE: Et av essaysjangerens kjennetegn er at den motsetter seg enkle kategoriseringer. Arne Melbergs store antologi Essayet (2013) får fint fram essaytradisjonens bredde. Men går Melberg for langt i sin fremhevelse av det «egentlig» essayistiske?

Dworkins religiøse ateisme

BOKOMTALE: Religion er djupare enn gud, skriv Ronald Dworkin i Religion without God: Religiøs overtyding handlar djupast sett om at livet og universet er fylt med overskridande meining og verdi, som verken kan vera grunna i naturlege eller overnaturlege fakta. Difor kan òg ateisten vera religiøs.

Lyset fra PH (1)

BOKESSAY: Kulturradikalismen er stadig under debatt. Ikke minst i Danmark, der to prosjekter om den ultimate kulturradikaler, arkitekten og skribenten Poul Henningsen – mannen bak PH-lampen – har kulminert i tre bøker: Hans Hertels PH – en biografi og debattantologien Poul Henningsen dengang og nu, samt Carl Erik Bays På sporet af PH, om den unge PHs arkitekturteori. Hvorfor er arven fra PH noe danskene stadig både samles og slåss om?

Cassirers kritikk av Heidegger

AKTUELT: Med utgjevinga av dei såkalla «svarte hefta», Martin Heidegger sine «tankedagbøker», er debatten kring «Tilfellet Heidegger» igjen opna. Allereie Ernst Cassirer, Heidegger sin samtidige kritikar, antyda eit svar på spørsmålet om Heidegger sin nazisme og antisemittisme, men gjekk meir grunnleggjande til verks: Debattane mellom dei to rører ved spørsmåla om kva filosofi er eller bør vere, om filosofen si offentlege rolle og om forholdet mellom filosofi og politikk.

Nytt bilde av opplysningens stjerne

NY BOK: Hva vet vi egentlig om Voltaire? Forfatter Camilla Kolstad Danielsen mener virkningshistorien har tatt Voltaires forfatterskap ut av kontekst.

Bidrag om dyr ønskes

UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 2/2014 med tema «dyr». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 21. mars.

Hvor stor er en ting?

KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?

Renessansens wonderboy

BOKUTDRAG: Pico della Mirandolas betoning av menneskets verdighet har satt sine spor langt inn i vår egen tid, ikke minst gjennom menneskerettighetserklæringen. Han øvet også stor innflytelse på sin egen intellektuelle samtid, men noen typisk renessansehumanist var han ikke.

Populærmetafysisk om tid

BOKOMTALE: «Hva er tid?», funderte Augustin. «Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» Filosofen Adrian Bardon tør angripe spørsmålet igjen og kommer fram til et nokså konkret svar i A Brief History of the Philosophy of Time.

Arkaisk modernisme

TIDSSKRIFT: Ifølge historikeren Eric Hobsbawm er den afrikansk-amerikanske musikken den første folkemusikken som ikke ble marginalisert av moderniseringsprosessen. Tvert imot har den i ekstrem grad vært i stand til kontinuerlig å fornye seg, så til de grader at det i dag er få musikkformer som er upåvirket av den.

Rystelser i mellomgulvet

STUDIO SOKRATES: Hvorfor ler vi? Og hva betyr humor, latter og vitser for oss her vi snubler omkring i livet? Har filosofene noe å bidra med?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…