Kategori - Search Results for: Kant – Page 19

Det anerkjente og utstøtte ansiktet

BOKOMTALE: Den nye danske boken Kampen om ansigtet utfordrer ensidige lesninger av ID-fotografiet som statens maktmiddel. Samtidig viser den hvordan vår forståelse av fotografiet trekker på gamle ideer om sammenhengen mellom utseende og karakter. Det er viktige observasjoner som dessverre drukner i en iver etter å dekke «alt».

Parfits moralske sannhet

BOKOMTALE: I On What Matters forsøker Derek Parfit å formulere et grunnlag for å hevde at moralsk sannhet og moralsk kunnskap finnes. Det har resultert i et helt usedvanlig verk, som mange vil hevde er det viktigste arbeidet innen etikk siden Immanuel Kant.

Rancières estetiske regime

BOKOMTALE: Den franske filosofen Jacques Rancière er blitt en sentral skikkelse internasjonalt innen politisk filosofi og kunstteori. I den siste tiden har han også nytt en viss skandinavisk resepsjon. Den norske resepsjonen har imidlertid vært så godt som utelukkende konsentrert om hans senere kunstteori. To nye oversettelser, Sanselighetens politikk og Den emansiperte tilskuer, er symptomer på dette.

Danning nedenfra

BOK: Pedagogisk filosofi handler om å reformulere det som pedagogikk og filosofi snakker om hver for seg, men som de likevel kan tenke sammen om. Med danningsperspektivet er det mulig å se de filosofiske problemene der de vokser frem og hører hjemme, og der det – i praksis – spiller en rolle for hva man aksepterer eller avviser. Det var nettopp dét filosofen John Dewey gjorde. Dette er filosofi sett nedenfra.

Dewey for dummies

STUDIO SOKRATES: Kan vi ta en tenker som styrer unna alle forsøk på sistebegrunnelser, på alvor? En som plukker opp filosofiske tanker han selv digger og hiver resten overbord? John Dewey ble en sværing i Amerika, europeerne griner på nesa av ham.

Religion som diskursiv størrelse

FORSKNING: Ber religionen på eit diskursivt nivå – eit tankeinnhald – som kallar på interesse også utanfor religionen sitt eige domene? Rapport frå ei undersøking.

Rousseaus metodiske motstand

BOKOMTALE: Martin Wåhlbergs Opplysningens sorte får er et bredt anlagt oversiktsverk med vekt på det paradoksale i Jean-Jacques Rousseaus tenkning. Den lykkes langt på vei med sine intensjoner, men kan til tider bli noe uengasjerende. Den går også en tanke for langt i å forsvare Rousseaus kontroversielle sider.

Cassirer, Sartre og Østerberg

BOKOMTALE: Kritisk situasjonsfilosofi (2011) er ei bok som gir oss den syntesen av Jean-Paul Sartre og Ernst Cassirer som Dag Østerberg skisserte i ein norsk journal for metafysisk spekulasjon for tjue år sidan. Eg melder med dette boka til ålmenta – i eit forsøk på å seie noko fornuftig om kva ein kan lære av å lese den. Dette er mi første melding til lesaren: Her er det noko å lære!

Den evige gjenkomst

STUDIO SOKRATES: Arne Garborg stussa nok da han leste Nietzsches tanker om den evige gjenkomst. Der er intet håp i sikte, ingen framgang, intet mål; det er det samme som kommer igjen og igjen, meningsløst og blindt. Pessimisme i høyeste potens! I all evighet. Dette ble i meste laget for Arne Garborg.

Nye lesninger av Hume

TIDSSKRIFT: I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift for 2011 feires David Hume (1711–1776) med to nye artikler. Her belyses sider ved Humes forfatterskap som er relativt ukjente i norsk sammenheng. Ellers står både Jürgen Habermas, John Rawls, Immanuel Kant og matematikkfilosofi på programmet.

Hva er humanisme i Grunnloven?

ESSAY: Ordet humanisme dukker opp i mange sammenhenger: Som et fagområde i humanistisk fakultet på universitetet, knyttet til epoker i europeisk historie som renessansehumanistene eller nyhumanismen på 1800-tallet, som det å være human-etisk uten å være religiøs, eller med en religiøs begrunnelse, som humanistisk psykologi, pedagogikk og så videre, og som praktisk humanitært arbeid. I sine sammenhenger kan alle disse forskjellige definisjonene av humanisme være gyldige. Men hva kan det bety når det står i den norske Grunnloven?

Filosofisk supplement feirer

TIDSSKRIFT: Filosofisk supplement har nå nådd sin 25. utgivelse. I den anledning ønsker vi å feire oss selv, våre lesere – og studentfilosofien og filosofien vi bedriver, befatter oss med og gir uttrykk for. I nummer 1/2011 utlyste vi en essaykonkurranse. Vi ville ha tekster som handlet om hvorvidt vitenskapene har mistet kjærligheten til visdom. Her har vi vinneren.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…