
Frihet og anerkjennelse
BOKOMTALE: Hva er et individ, og hvordan påvirker svaret på det spørsmålet synet på frihet?
BOKOMTALE: Hva er et individ, og hvordan påvirker svaret på det spørsmålet synet på frihet?
TIDSSKRIFT: Hvordan bør vi omtale virkeligheten? Den som ønsker å begripe den må ty til abstraksjoner og idealiseringer, til det vi kan kalle begrepslige modeller. Filosofien har forsøkt å beskrive det mer eller mindre nødvendige forholdet mellom begreper og objektene virkeligheten består av, skriver Henrik Voldstad i siste nummer av Filosofisk supplement.
OVERSETTELSE: – “De som först uppfann mikroskop och liknande dioptriska instrument har därför, det är min mening, gjort mer skada än nytta. För denna konst har berusat så många mäns hjärnor, och fått deras tankar och kroppar fullständigt upptagna med fenomen och objektens yttre former, samtidigt som bättre konster och studier har lagts åt sidan” skriver Margaret Cavendish, en av 1600-talets mest produktiva författare.
BOKESSAY: Sebastian Rödls nyeste bok «Self-Consciousness and objectivity» vekker oppsikt. Han mener blant annet fornuft og selvbevissthet er identiske. For ham er filosofien en besinnelse på noe enhver rasjonell teoretiker vet, nemlig hva det vil si å mene eller utsi noe.
ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.
ESSAY: Vi er både eit produkt av miljøet og øydelegg det: Korleis kan ein forstå denne modernitetens schizofreni?
BOKOMTALE: Selvtematiseringen er en del av refleksiviteten til idehistoriefaget. En ny antologi med bidragsytere fra det idehistoriske miljøet ved universitetet i Oslo gjør opp status for faget i samtiden og justerer blikket på fortiden.
BOKOMTALE: Norsk fjellvandring som nasjonsbygging og dannelsespraksis er tema for Rune Slagstads nye bok Da fjellet ble dannet (Dreyers forlag 2018).
Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.
TIDSSKRIFT: «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.
ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.
BOKESSAY: Kurt Walter Zeidler gjør det til sitt prosjekt å undersøke om den objektive idealismen er i stand til å overvinne skillet mellom fornuft og virkelighet. Men kan dette lykkes, så lenge man kun benytter filosofiske argumenter?
Redaktør: Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053