Kategori - Search Results for: social ontologi – Page 3

«Maskinisme» og destratifisering

TIDSSKRIFT: Gilles Deleuze og Félix Guattari blir sjelden behandlet innenfor rammen av biopolitiske studier. Like fullt har de viktige bidrag til diskusjonen av forholdet mellom biologi og politikk, hevder Ragnar Myklebust i siste nummer av Agora.

En sosiologi av kjøtt og blod

OVERSETTELSE: Dagens akademikere anser det sansende legemet for å være et hinder til kunnskap snarere enn en fruktbar kilde til samfunnsvitenskapelig innsikt, skriver Loïc Wacquant. Men skal de virkelig forstå fenomenet de studerer, burde de komme seg ut i verden og lære det å kjenne på sin egen kropp.

Den kulturelle kampen

UTVIDET BOKOMTALE: Pessimisme er ikke noe nytt fenomen innen filosofien. Hos Arthur Schopenhauer trekkes den imidlertid til et nytt nivå: Verden er så gjennomsyret av lidelse at det ikke finnes noe botemiddel. I en tidsalder preget av optimisme, ble ikke hans holdning stående uimotsagt lenge.

Filosofiske smuler

SMULER: Lovtale til den aldrende kroppen; Pikettys utopi; filosofisk mengdelære; Guds eksistens og Heideggers videodokumenterte Marx-kritikk. Et assortert utvalg filosofisk spekulasjon bringes til deg av Salongen, med hilsen fra Cyberspace.

Ansvaret for fremtiden

FORSKNING: Moralitet kan ikke utelukkende dreie seg om interessene til faktiske mennesker, mener Hein Berdinesen. Men hvilken moralteori egner seg best for ansvaret vi har overfor de som ennå ikke eksisterer?

Cassirers kritikk av Heidegger

AKTUELT: Med utgjevinga av dei såkalla «svarte hefta», Martin Heidegger sine «tankedagbøker», er debatten kring «Tilfellet Heidegger» igjen opna. Allereie Ernst Cassirer, Heidegger sin samtidige kritikar, antyda eit svar på spørsmålet om Heidegger sin nazisme og antisemittisme, men gjekk meir grunnleggjande til verks: Debattane mellom dei to rører ved spørsmåla om kva filosofi er eller bør vere, om filosofen si offentlege rolle og om forholdet mellom filosofi og politikk.

Etikk, politikk og hegeliansk filosofi

TIDSSKRIFT: Er det mulig å etablere et skarpt skille mellom det gode og det rette? Hvilke begrensinger bør gjelde for offentlige diskusjoner? Hva er demokratiets normative grunnlag? I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift er kritisk teori og Hegel et bakteppe for flere av bidragene.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…