Kategori - Search Results for: Hegel – Page 4

Litteratur och erfarenhet i Merleau-Pontys filosofi

Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.

Paideia og lek

TIDSSKRIFT:  «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.

Luther, liberalismen og myten om den livssynsnøytrale staten

ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.

Fornuft som grunn (2)

BOKESSAY: Kurt Walter Zeidler gjør det til sitt prosjekt å undersøke om den objektive idealismen er i stand til å overvinne skillet mellom fornuft og virkelighet. Men kan dette lykkes, så lenge man kun benytter filosofiske argumenter?

Å tenke dikterisk

TIDSSKRIFT: I Benjamins øyne er den sanne historikers oppgave å ødelegge det herskende bildet av fortiden, makthavernes bilde, blottlegge kulturens bakside og avdekke de undertryktes historie, skriver Ragnhild Evang Reinton i siste utgave av Agora.

Fornuften som grunn (1)

BOKESSAY: Hvordan skal man forstå forholdet mellom fornuft og virkelighet? Dette spørsmålet er sentralt i Kurt Walter Zeidlers tanker om den filosofiske idealismens historie fra Platon til Kant.

Begrepenes verden

AKTUELT: Hva er begrepshistorie i dag og hvordan forholder ulike disipliner seg til begreper som tid, natur og politikk? Ane Vestby Øiesvold rapporterer fra den 20. årlige konferansen om begrepshistorie med tittelen Concepts in the world: Politics, Knowledge and Time som ble avholdt i Oslo 21 – 23. september i fjor.

Heidegger, Munch og dødens billedtenkning

FORSKNING: I 1894 skrev den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski at Edvard Munchs malerier kunne betraktes som «nesten en malt filosofi». Men hva betyr det egentlig at billedkunst kan være en form for filosofi? En ny avhandling undersøker spørsmålet i lys av Martin Heideggers filosofi og Munchs billedtenkning om døden.

Malabou og hjernen

BOKOMTALE: Catherine Malabous radikale lesing av nevrovitskap, samfunn og politikk har no kome i norsk omsetjing. Boka «Hva skal vi gjøre med hjernen vår?» kan lesast som ein pamflett mot nyliberalismen, men også som del av ei grunnlegging av hennar eigen filosofi der «plastisitet» er det samlande omgrepet.

Modernitet som problem (2)

BOKOMTALE: Er moderniteten som tankeform uoverskridelig? Og er det moderne mennesket kjennetegnet ved at det er i stand til å lire av seg lange og tilsynelatende rasjonelle forklaringer på de mest absurde former for adferd?

Modernitet som problem (1)

BOKOMTALE: Ved å gjøre krav på å være noe helt nytt og annerledes i historien, må det moderne legitimere og dermed problematisere seg selv. I sitt krav på annerledeshet er det ikke noe selvsagt, og følgelig må moderniteten hele tiden forsikre seg om sin egen fortreffelighet!

Forsvar for fatalismen

BOKOMTALE: Livet er tragisk, men nettopp derfor blir det komisk, og derfor bør vi tillate oss noen lettsindigheter.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…