
På flukt med filosofien
AKTUELT: Kva kan filosofien bidra med i debattar om flukt? Førre veke var det duka for filosofifestivalen På Kanten, som i år via heile programmet til temaet flukt.
AKTUELT: Kva kan filosofien bidra med i debattar om flukt? Førre veke var det duka for filosofifestivalen På Kanten, som i år via heile programmet til temaet flukt.
DEBATT: Hvorfor skal samfunnet finansiere filosofisk forskning? At den er verdensledende er et dårlig svar, skriver Espen Gamlund.
BOKOMTALE: Forskarar ved universiteta i Nordland og Murmansk har gitt den norsk-russiske grensetrafikken ei filosofisk form. Med antologien «Philosophy in the Border Zone» inviterer dei til refleksjon over grensene som omgir oss – og over filosofiens eigne grenseland.
DEBATT: Er det ikke dypt menneskelig å kjenne et ubehag ved å få sine handlinger årsaksforklart? Ubehaget skyldes en usannhet, hevder Truls Wyller.
BOKOMTALE: Med den franske revolusjonen som bakteppe utvikla Kant den politiske tenkinga si gjennom offentleg debatt med andre intellektuelleg i samtida. Reidar Maliks kastar nytt lys på den store opplysingsfilosofen i boka «Kant’s Politics in Context» .
BOKUTDRAG: Kultur og språk er ikke ideologisk nøytrale fenomener, selv ikke når de foregir å «bare» underholde. De bør utsettes for kritisk analyse, og det samme bør andre fenomener vi ofte ser på som nøytrale.
Bok: La vie sexuelle d’Emmanuel Kant – Jean-Baptiste BotulMøt mannen som lurte Frankrikes mest kjente filosof trill rundt. Satiriker og…
UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 2/2014 med tema «dyr». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 21. mars.
STUDIO SOKRATES: Hvorfor ler vi? Og hva betyr humor, latter og vitser for oss her vi snubler omkring i livet? Har filosofene noe å bidra med?
ESSAY: Gå aldri fra meg snakker for alle de som i vår sosiale orden blir fortalt at de er individer, men egentlig blir behandlet som reservedeler.
ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?
TIDSSKRIFT: Slavoj Žižek er etter hvert blitt litt av et fenomen. Som fagfilosof og samfunnsteoretiker står han i en kritisk tradisjon fra den tyske idealismen, Marx, psykoanalysen og Frankfurterskolen. Samtidig representerer han en filosofi som tar sjansen på å forholde seg til konkrete, historiske fenomener og tendenser. Žižeks filosofiske systematikk er imidlertid ikke alltid umiddelbart innlysende. I denne artikkelen fra Agoras kommende temanummer om Žižek hevder Henrik Jøker Bjerre at strukturen i den slovenske filosofens tenkning kan utleses av hans oppfatning av kjærlighet og anerkjennelse.
Redaktør: Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053