Kategori - Search Results for: rousseau – Page 4

Filosofiske smuler

SMULER: Verdien av å gå; døden og berømmelse; Nietzsches grønne fingre; julenissens filosofiske eksistensgrunnlag; og produksjonen av tapere i den norske kunnskapsskolen. Salongen ringer julen inn med et knippe filosofiske og idéhistoriske smuler fra verdensveven.

Analytisk filosofi som metafysikk (2)

BOKESSAY: Den analytiske filosofien har nærmest vært besatt av forestillingen om at bare man holder seg unna metafysiske problemstillinger, så er man på trygg grunn. Kan den da forklare alle aspekter av mening?

Filosofiske smuler

SMULER: Heideggers antisemittisme – eller ikke; dikterkongen av det uendelige rom; Galileos månetegninger; usportslige filosofer: Den filosofiske verdensveven spinner videre.

En idealisk lärobok

BOKOMTALE: Tidsrummet från 1600 till 1800 i Västens idéhistoria är krävande att presentera på et tillfredsställande sett. Att göra det på tre hundra boksidor är en prestation av den sällsynta. Just en sällsynthet som detta är Ellen Kreftings Modernitietens fødsel 1600-1800, tredje bind av serien Vestens idéhistorie. Boken innehåller inte många nya teorier i ämnet, men med en utsökt förmåga att kommunicera har Krefting skrivit en idealisk lärobok.

Estetikkens idéhistorie på norsk

BOKOMTALE: Det er en utbredt misoppfatning at estetikken oppstår på 1700-tallet, med A.G. Baumgartens verk Aesthetica. Fenomenene vi sikter til med begrepene «estetikk» og «kunst» er langt eldre, og likeså den teoretiske gjennomtenkningen av dem. Arnfinn Bø-Rygg og Trond Berg Eriksens antologi over klassiske tekster om estetikk strekker seg fra Platon til Diderot. Boken er en gullgruve for alle som arbeider med estetikk, enten det er ut fra filosofiske, kunsthistoriske, idéhistoriske, eller teologiske faginteresser.

Et jeg blir til i fellesskap

ESSAY: Rousseaus eufori over det nyfødte barnets uskyld er vel kjent. Det er fordi tilstanden er så sjelden.

Feministiske menn

BOKOMTALE: I «Feministiske menn. Nederland i skyggen av Skandinavia» beskriver og analyserer Else Barth og Henk Misset feministiske menns historie i det nittende århundre. Konklusjonen i den nederlandske utgivelsen er entydig: Vi trenger feministiske menn.

Opplysningstidens kvinner

BOKOMTALE: Jeg skulle så gjerne ha kunnet si til Salongens lesere: Se her, les og lær, endelig en bok som tar kvinners bidrag på alvor! Men dessverre kan jeg ikke det. Og det er synd, for det er ikke hver dag det utgis en påkostet og gjennomillustrert bok om historiske kvinner.

Hva er opplysning?

«Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet», hevdet Immanuel Kant i 1784. Opplysningens imperativ er at du skal ha mot til å gjøre bruk av din egen forstand. Slik førte Kant opplysning inn i selve kjernen av det moderne menneskets selvforståelse. Han la samtidig grunnlaget for de evigmoderne bestrebelsene på å forstå hva opplysningens – ikke den opplyste – tidsalder var. Og er.

Jegets historie i et nøtteskall

Forestillingen om «jeget» oppsto på 1700-tallet, men grunnsteinen ble lagt flere hundre år tidligere – da kirken ble den dominerende makten i Vesten.

Filosofihistorie versus idéhistorie

DEBATT: Hva er forskjellene og motsetningene mellom filosofi- og idéhistorie? I denne artikkelen tar idéhistorieprofessor Thomas Krogh opp spørsmålet.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…