av Johan Strang

En grundläggande tanke i uppsalafilosofin var att en demokratisk politik som siktar till rättvisa och jämlikhet måste lägga politiken framför lagen och inte tvärtom.

av Øyvind Rabbås

Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.

av Dag August Schmedling Dramer

Da Martin Heideggers private dagbøker, Svarte hefter, ble publisert mellom 2014 og 2018, fikk kontroversene rundt hans status som nazist og antisemitt en gjenfødsel. I 2019 kom en omfattende antologi på norsk som samler trådene i den komplekse debatten.

av Eilev Hegstad

I «Utopophobia: On the limits (if any) of political philosophy» forsvarer David Estlund ideell teoris rolle i normativ politisk teori.

av Andreas H. Hvidsten

Halvard Leiras «Utenrikspolitikkens opprinnelse» reiser et interessant spørsmål: Eksisterte utenrikspolitikk før man hadde et ord for det?

av Marit Ruge Bjærke

Kan et digitalt, sjangeroverskridende atlas få frem hva antropocen virkelig er?

av Lukas Lehner

Til tross for til tider inspirerende utlegninger og interessante poeng mister podkasten Kristopher og Einar leser Nietzsche seg dessverre altfor ofte i det overfladiske og anekdotiske. Allikevel evner den gjennom sin ambisjon og nysgjerrighet å vekke Nietzsche-interessen hos et allment publikum.

av Håkon Viksmo Lie

Etter en tiårig innsamlingsaksjon har Mary Wollstonecraft blitt hyllet med egen statue. Kunsteren Maggi Hambling har laget en avkledd statue, som heller enn å portrettere Wollstonecraft, viser «everywoman». «A wet dream of a woman», sier kritikerne, som forventa noe helt annet.

av David J. Allen

I siste nummer av tidsskriftet Agora kan man ta et dypdykk i en av vår tids viktigste ideologier med en av vår tids viktigste filosofer.

av redaksjonen

Miljøhumaniora vil bidra til å løse klima- og miljøkrisene, men hva slags fagfelt er det egentlig? Salongen inviterer til digital panelsamtale 15. april 2021.

Anbefalt lesning

av Sarah Camille Hervé

Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?

av Gitte H. Koksvik

Arne Johan Vetlesen utforsker smerte som både et eksistensielt og samfunnsmessig fenomen, i nyliberalismens tid.

av Eilif Guldvog Hartvedt

Gjennom lesninger av Arthur Schopenhauer hinter Michel Houellebecq om hvordan det moderne mennesket kan slippe fri fra modernitetens rastløshet.

av Alexander Myklebust

I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?

av Ingeborg W. Owesen

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.

av Runar Bjørkvik Mæland

Joe Biden står overfor ei stor oppgåve med å skapa eit meir demokratisk og rettferdig USA. Hundreårsjubilant John Rawls kan hjelpa med å visa vegen framover – og kvar nokre av dei store utfordringane ligg.

av Harald Langslet Kavli

For stoikerne er filosofi først og fremst en korrekt livsførsel og en riktig teoretisk innsikt som muliggjør dette. Følgelig er filosofi noe som alle bør studere, også kvinner.

av Rebecca Lund

Sandra Harding er en amerikansk filosof som nok er mest kendt for sine væsentlige bidrag til feministisk epistemologi og metode.

av Hedda Susanne Molland

Oljeeventyr, fjellturer og klimastreik: Hva har disse fenomenene til felles? De er ulike uttrykk for vårt forhold til naturen, og sammen avslører de en ambivalens mange av oss føler på – vi både utnytter naturen, og verdsetter dens uberørthet.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…