Kategori - Search Results for: Leibniz

Leibniz’ monader

ESSAY: Monadebegrepet er grunnlaget for en av filosofihistoriens mest spektakulære metafysiske spekulasjoner. Ikke bare representerer hver monade alle andre monader i universet, men de er også «uten vinduer» og kausalt isolert fra hverandre. Hvordan kan et begrep være så mangfoldig?

Tractatus Logico-Philosophicus – 100 år etter

Hundre år har gått siden Ludwig Wittgenstein utga Tractatus Logico-Philosophicus. Verket har hatt store ringvirkninger, men mye tyder på at det ikke har blitt forstått slik forfatteren så for seg.

Mary Midgley om single filosofer og tenkning i isolasjon

I den eneste teksten Mary Midgley noensinne fikk refusert, skriver hun om hvordan ugifte filosofer har ført filosofien på avveie fordi de ikke har blitt konfrontert med andre erfaringer enn sine egne. Salongen publiserer «Ringer og bøker» for første gang og i norsk oversettelse.

Femina sum, ergo cogito

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.

Hvem er vi?

ESSAY: Filosofi er en selvrefleksiv disiplin som bidrar til å artikulere ting vi mennesker vet om oss selv og hverandre, forut for enhver erfaringsvitenskap.

Hva er panpsykisme?

REPUBLISERING: «Hva er panpsykisme?» fra 2011 er Hedda Hassel Mørchs Ph.D.-presentasjon. I teksten presenterer Mørch panspykisme som ideen om at alt som eksisterer har mentale egenskaper – også det vi vanligvis tenker på som rent fysisk. I så henseende kan doktrinen gi en løsning på kropp-sinn-problemet: Hvordan kan det mentale oppstå fra det fysiske?

Glemt filosofi frem i lyset

AKTUELT: Fikk du ikke med deg alle høstens foredrag om «glemt filosofi»? Hør opptak og les oppsummeringen av arrangementene her.

Dronning Kristina av Sverige

INTERVJU: Dronning Kristina var en intellektuell kvinnelig makthaver på et tidspunkt der slike egentlig ikke eksisterte. Det stemmer ikke at hun var en kartesiansk kvinne slik mange har hevdet, ifølge Kristina-forsker Susanna Åkerman. Hun argumenterer for at Kristina snarere var mer platonsk orientert.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…