Kategori - arne næss

Å kle seg i miljønasjonens drakt: Norsk selvforståelse i det 20. århundret

Er det typisk norsk å være miljøbevisst? Eller er det egentlig bare en forestilling vi gradvis har tilegnet oss, en slags nasjonal selvforståelse, bygget på et sammensurium av forskning, aktivisme og politikk? En ny bok avdekker historien bak ideen om Norge som miljønasjon, fortalt med fokus på norske forskere som eventyrere, aktivister og politiske eksperter.

Den offentlige debattpraksisens kardinalpunkter

DEBATT: I menneskelige samfunn preget av økende grad av pluralisme, er det høyst viktig å opprettholde en saklig og sivilisert debattpraksis som kritiserer ulike og endog divergerende perspektiver uten å degradere eller dehumanisere individet. Farhan Shah minner om Arne Næss’ saklighetslære for gode meningsutvekslinger.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Agrarianisme og jordbrukets dyder

FORSKNING: Hvordan kan deltagelse i jordbruksaktiviteter lære oss om oss selv og vår avhengighet til naturen? Trine Antonsen skriver om sin ferske doktoravhandling.

Positivisme og politikk

BOKOMTALE: Ei ny bok om positivismestridane i Tyskland, Noreg og Sverige stiller spørsmål om det eigentleg gjekk føre seg nokon verkeleg strid, og om det i så fall handla om positivisme.

Etnosentrismens mørke

BOKOMTALE: De fleste eksemplene i «Globalkunnskap» er lærerike, tankevekkende og inspirerende. Boken kritiserer ikke for ødeleggelsens skyld, men forsøker å bygge opp en idéhistorie som er langt mer inkluderende enn den vi finner ved norske universiteter i dag.

Stuelands klimakamp

BOKOMTALE: Kan økopoesien bidra til at mennesket i større grad føler moralsk ansvar overfor naturen?

Et kjempende menneske

ESSAY: Det har lenge vært påpekt at det er få kvinner i filosofihistorien, men de er kanskje bare godt gjemt? Laura Grimm, den første kvinnen med magistergrad i filosofi i Norge, var sammen med Arne Næss sentral i «Oslokretsen», og produserte spennende bidrag til tolkningen av Platons dialoger. Det er på tide å hente henne frem fra glemselen.

Dannelse i kontekst

I mitt forrige innlegg tok jeg for meg Arne Næss sin saklighetslære. En annen viktig del av dannelsestradisjonen etter Næss er hans lære om tolkning og presisering.

Saklighetslæren fremdeles aktuell?

BOK: Kan misforståelser unngås ved å trene på å tolke språklige ytringer? Er debatter avhengig av presise definisjoner? Er god argumentasjon en teknikk vi kan lære?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…