Kategori - dannelse

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Exphil, vårt exphil

DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.

Paideia og lek

TIDSSKRIFT:  «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.

Islam og fortolkningsaktivitet

ESSAY: Å ta islam på alvor innebærer å stille seg selvkritisk og filosofisk reflekterende til den religiøse tenkningen.

Hegel om skolens danningsoppdrag

OVERSETTELSE: Skolen er en sfære som utgjør et vesentlig trinn i utdanningen av hele den etiske karakteren. For skolen står nemlig mellom familien og den virkelige verden og utgjør det forbindende mellomleddet i overgangen fra førstnevnte til sistnevnte. Denne viktige siden ved skolen må betraktes nærmere, skriver Georg W. F. Hegel.

Plastisitet og motstand

ESSAY: Filosofien kring nevrovitskapen og korleis vi skal forstå funna den kjem med er enno i startfasen, og det er i stor grad ope korleis ein best skal gripe hjernen si tyding. Det er difor avgjerande at ogso kontinentalfilosofar kjem på bana. Catherine Malabou sin plastiske tilnærming kan gje ein peikepinn på korleis.

Slow sociology

TIDSSKRIFT: For Bourdieu er sosiologiens gjenstandsfelt noe usynlig. Det er relasjoner som ikke kan fotograferes, men som ligger under den interaksjon som kan observeres, skriver Annick Prieur i siste nummer av Agora.

Om spørsmålet: Hva betyr det å opplyse?

TIDSSKRIFT: Der hvor opplysning og kultur går fremover sammen, der er de hverandres beste bevaringsmiddel mot korrupsjon. Å forderve en av dem betyr sporenstreks å motsette seg den andre, hevder Moses Mendelssohn.

Skolen – en glemt humanioraforvalter

BOKOMTALE: I «Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. Bidrag til historisk lesning» argumenterer Merethe Roos for at skolen og skolens historie kan bidra til svar på spørsmålet om humanioras relevans i dagens samfunn.

Danning og dannelse

TIDSSKRIFT: I 2009 la Dannelsesutvalget fram sin innstilling «Dannelsesperspektiver i høyere utdanning. Kunnskap og dannelse for et nytt århundre». Siden har debatten om dannelse, og kanskje særlig spørsmålet om akademisk dannelse, gått i Utdannings-Norge.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…