MENY

Kategori - filosofi

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Tid for handling – og fornuft? (1)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? Kan skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid gi oss en pekepinn?

Hva er meningen med livet? (2)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?

Hva er meningen med livet? (1)

BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?

Kunne vi gjort noe annet?

KRONIKK: Har menneskene fri vilje? Er vi ansvarlige for våre handlinger? Hva vil det si å være moralsk og juridisk tilregnelig?

En tragisk heltinne

STUDIO SOKRATES: Tragiske figurer på lerret og scene må ha en karakterbrist. Karakterbrist er noe annet enn sviktende omtanke. Den som har en karakterbrist går for langt. Overskrider alle grenser. Resultatet er sammenbrudd og forferdelse.

Nytt Agora – om Habermas

TIDSSKRIFT: Består verdien av Jürgen Habermas’ arbeid i dag i at han er en klassisk moral- og rettsfilosof i tradisjonen fra Kant, som er ute etter å formulere et teoretisk rammeverk for begrunnelsen av normative idealer, spørres det i temanummerets leder.

Bokprosjekt til Salongen

BOKNYTT: – Spørsmålet om hvorvidt det finnes et poeng med menneskets eksistens eller ikke, er et normativt ladet spørsmål, mener filosof Einar Duenger Bøhn. Utover høsten vil utdrag fra bokprosjektet «Meningen med livet» bli publisert her på Salongen.

Rancières estetiske regime

BOKOMTALE: Den franske filosofen Jacques Rancière er blitt en sentral skikkelse internasjonalt innen politisk filosofi og kunstteori. I den siste tiden har han også nytt en viss skandinavisk resepsjon. Den norske resepsjonen har imidlertid vært så godt som utelukkende konsentrert om hans senere kunstteori. To nye oversettelser, Sanselighetens politikk og Den emansiperte tilskuer, er symptomer på dette.

Rotfestet kjærlighet (R)

STUDIO SOKRATES: En gang overhørte jeg en passiar mellom en sykepleierske og en eldre pasient: «Har du noen pårørende eller slektninger som kan se til deg?» spurte hun. «Æ har ei kråke!» sa han.

Rousseaus metodiske motstand

BOKOMTALE: Martin Wåhlbergs Opplysningens sorte får er et bredt anlagt oversiktsverk med vekt på det paradoksale i Jean-Jacques Rousseaus tenkning. Den lykkes langt på vei med sine intensjoner, men kan til tider bli noe uengasjerende. Den går også en tanke for langt i å forsvare Rousseaus kontroversielle sider.

Da virkeligheten ble alt

BOKOMTALE: Drømmene, fantasien, ja hele det indre liv er kommet i skvis. I vår iver etter å knytte erfaringer og tanker til den nærværende virkeligheten har vi skapt et samfunn som er i stand til å hjernevaske seg selv, hevder Annie Le Brun. Essayet Virkelighetsoverdose er nå oversatt til norsk.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…