Kategori - jazz

Cornel West: Filosofi mellom blues og jazz

Många filosofer får en att tänka på lidande och rättvisa. Men få filosofer förmår ta med en på en sådan musikinspirerad och retoriskt slagkraftig resa in i lidandets väsen och rättvisans nödvändighet som Cornel West. Syftet med denna text är därför att ge en inblick i den filosofi som denna ”jazzman in the world of ideas, and bluesman in the life of the mind” utformat.

Angrende synder

STUDIO SOKRATES: Augustin bringer inn et nytt element i kunsten å forstå seg selv. Anger. Det tar lang tid å bli et godt menneske. Uten å erkjenne sine feilgrep og synder kommer man ikke videre.

Bekymringer på Olympen

STUDIO SOKRATES: «Det finnes en gruppe mennesker som nylig har begynt å spre seg i verden: De er late, kranglevorne, innbilske, snarsinte, dumme, grådige, gale og fulle av overmot!» Zevs er bekymret: Hvis folk begynner å ta filosofene på alvor blir det slutt på ofringen til Gudene.

Peis på!

STUDIO SOKRATES: «Weitermachen!» står det på gravsteinen der Herbert Marcuses aske er begravet i Berlin. En sangvinsk hilsen til alle oss som fortsatt snubler rundt i steinrøysa med flekker av kritisk teori på slipset mens vi lurer på hvor det ble av venstresida. Ingen tvil: Herbert Marcuse var og ble berliner!

Razzle-Dazzle

STUDIO SOKRATES: Tingeltangel sier vi kanskje om razzle-dazzle. Ordet kom på moten i 1880-årene og beskriver en tilstand av forvirret frustrasjon, en kjapp tryllekunst som forbløffer tilskueren, en uventet dribling, et overraskende tricks. Razzle-dazzle og Razzamatazz. Ikke mye å bygge en frigjøringsdialektikk på?

Sjelfull mystikk

STUDIO SOKRATES: Empedokles fra Sicilia (490-430 f. Kr.) likte å presentere seg som åndsmenneske, gudelignende. Enkelt var det ikke å forstå alt han påsto, men han klarte å utrydde malaria fra Agrigent på Sicilia ved å la et par innsjøer tørke ut. Og han har et forbløffende moderne syn på celler og biologi, på kjærlighet og strid. Empedokles lærte om gjenfødsel. Menneskesjelen beveger seg fra et stadium til det neste – stadig nærmere det guddommelige.

Den evige gjenkomst

Friedrich Nietzsche var ikke førstemann. Empedokles (494-434 f. Kr.) tenkte seg at elementene forenes av kjærlighetskraften til en verden slik vi kjenner den. Etter hvert taper kjærlighen sitt momentum, strid blir den rådende kraft. Allting oppløser seg. Empedokles er vår mann i Studio Sokrates.

Retorikk, bop og demokrati

STUDIO SOKRATES: «Det er mitt håp at musikken vi spiller speiler følelsene til de svarte i USA», sa en av musikerne som spilte sammen med artisten i Studio Sokrates denne uken: Kenny Dorham. Jazzmusikerne strevde på sin måte med å gjøre det amerikanske demokratiet åpnere og mer inkluderende.

Den forfengelige rebellen

STUDIO SOKRATES: Alkibiades nektet å lære fløytespill fordi man ser så rar ut i fjeset når man spiller. Han var en av de styrtrike unge athenerne som lærte talekunst og steg som en rakett i politikken. Den unge Alkibiades og forholdet til Sokrates er tema i Studio Sokrates.

Alkibiades

STUDIO SOKRATES: En av anklagene i rettssaken mot Sokrates var at han ledet ungdommen inn på ville veier. Alkibiades (450-405 f.Kr.) var en av de unge rebellene i Athen. Han kjente Sokrates godt. For mange athenere ble Alkibiades en stor krigshelt, for andre en forræder og landssviker, drivkraften bak athenernes «Stalingrad» – krigen mot Sicilia. Alkibiades er dagens mann i Studio Sokrates.

Revolusjonen som klikka

STUDIO SOKRATES: I den politiske økonomien synker arbeideren nedover til samme status og nivå som en vare. En bedrøvelig gjenstand som kan byttes ut med en annen gjenstand, en annen arbeider, når den ikke lenger virker. Denne samfunnsøkonomiske utarmingen av arbeideren vil føre til revolusjon, tenkte Marx. Men det gikk ikke akkurat sånn som han hadde tenkt.

Dialektikk

STUDIO SOKRATES: Marx’ tenkning tilbyr en forklaring på alt som har skjedd i historien – og alt som kommer til å skje. Marx opphøyer sine egne erfaringer midt på 1800-tallet til en universell, kosmisk filosofi. Man kan si at marxismen prøver å overta religionens plass i menneskesinnet, for før eller siden kommer det klasseløse samfunn der alle yter etter evne og får etter behov. Så enkelt er det neppe.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…