
Tre leksjoner om individet
Kvinnekroppen er kun en illusjon og kjønnskategoriene «kvinne/mann» skulle aldri ha blitt opprettet.
Kvinnekroppen er kun en illusjon og kjønnskategoriene «kvinne/mann» skulle aldri ha blitt opprettet.
REPUBLISERING: «Feminisme i middelalderen» fra 2014 er et bokessay skrevet av Else Marie Lingaas som baserer seg på Boken om damenes by av middelalderfilosofen Christine de Pisan. Lingaas beskriver boken som en erindringskatalog over kvinners prisverdige gjerninger og essayet søker å besvare spørsmålet om man egentlig kan snakke om en feminisme på 1400-tallet.
FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?
REPUBLISERING: «En mangelfull historie» fra 2017 er et debattinnlegg som er skrevet av daværende redaktør Hilde Vinje. Innlegget påpeker fraværet av kvinnelige tenkere på pensum for filosofihistorie ved universitetene i Norge. Vinje kritiserer den ensidige fremstillingen av filosofihistorien og presenterer samtidig Salongens satsing på oversettelser av kvinnelige tenkere fra filosofihistorien.
FORSKNING: Hvordan var det å være barn i det bysantiske riket? En ny doktoravhandling tegner et nytt bilde av barndommens idéhistorie.
BOKOMTALE: Donna M. Kowals «Tongue of fire» fungerer godt som en introduksjon til Goldmans anarkistfeministiske teori og aktivisme.
SALONGEN MENER: Kritisk tenkning er ingen kvinnefri sone, slik innføringsfagene i filosofihistorie ved norske universiteter gir inntrykk av. Med en ny oversetterserie vil Salongen bidra til å nyansere historien om filosofiens pionerer.
AKTUELT: En av verdens ledende etikkprofessorer, som også har forbindelser til norske universiteter, anklages for flere tilfeller av seksuell trakassering. Hvordan håndteres anklagene i Norge?
TIDSSKRIFT: Mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget henger nøye sammen med den påfallende lave andelen av kvinner i norsk filosofi, hevder Inga Bostad og Tove Pettersen i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift.
SMULER: Er det virkelig noen stor forskjell mellom å være kvinne og mann i filosofifaget? Har den sannhetssøkende filosofien bruk for kjønnskvotering? Hvordan er kjønnsbalansen i norsk filosofi? I forbindelse med kvinnedagen serverer Salongen et velassortert utvalg smuler om kjønn og filosofi – og forholdet dem imellom.
BOKOMTALE: Hva er eksemplaritet? Hvordan skal vil forstå eksemplets makt? Og hva skjer med eksempler når vi trekker kjønn inn i diskusjonen? Det er dette Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rønning undersøker i Eksemplets makt.
ESSAY: Det har lenge vært påpekt at det er få kvinner i filosofihistorien, men de er kanskje bare godt gjemt? Laura Grimm, den første kvinnen med magistergrad i filosofi i Norge, var sammen med Arne Næss sentral i «Oslokretsen», og produserte spennende bidrag til tolkningen av Platons dialoger. Det er på tide å hente henne frem fra glemselen.
Redaktør: Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053