REPUBLISERING: «Feminisme i middelalderen» fra 2014 er et bokessay skrevet av Else Marie Lingaas som baserer seg på Boken om damenes by av middelalderfilosofen Christine de Pisan. Lingaas beskriver boken som en erindringskatalog over kvinners prisverdige gjerninger og essayet søker å besvare spørsmålet om man egentlig kan snakke om en feminisme på 1400-tallet.
Les mer
FORSKNING: Når man tenker på vikingtiden, ser mange for seg stolte kvinner som rådet innenfor huset, og sterke menn som styrte over samfunnet for øvrig. Historien om vikingtiden som begynnelsen på staten Norge er godt forankret i forestillinger om handlekraftige menn, og vikingtiden er en tid mange føler de kjenner godt – også med tanke på kjønnsroller. Historien om menn som styrte, og kvinner som støttet dem står sterkt. Men hvor godt stemmer dette egentlig med det arkeologiske materialet?
Les mer
REPUBLISERING: «En mangelfull historie» fra 2017 er et debattinnlegg som er skrevet av daværende redaktør Hilde Vinje. Innlegget påpeker fraværet av kvinnelige tenkere på pensum for filosofihistorie ved universitetene i Norge. Vinje kritiserer den ensidige fremstillingen av filosofihistorien og presenterer samtidig Salongens satsing på oversettelser av kvinnelige tenkere fra filosofihistorien.
Les mer
FORSKNING: Hvordan var det å være barn i det bysantiske riket? En ny doktoravhandling tegner et nytt bilde av barndommens idéhistorie.
Les mer
BOKOMTALE: Donna M. Kowals «Tongue of fire» fungerer godt som en introduksjon til Goldmans anarkistfeministiske teori og aktivisme.
Les mer
SALONGEN MENER: Kritisk tenkning er ingen kvinnefri sone, slik innføringsfagene i filosofihistorie ved norske universiteter gir inntrykk av. Med en ny oversetterserie vil Salongen bidra til å nyansere historien om filosofiens pionerer.
Les mer
AKTUELT: En av verdens ledende etikkprofessorer, som også har forbindelser til norske universiteter, anklages for flere tilfeller av seksuell trakassering. Hvordan håndteres anklagene i Norge?
Les mer
TIDSSKRIFT: Mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget henger nøye sammen med den påfallende lave andelen av kvinner i norsk filosofi, hevder Inga Bostad og Tove Pettersen i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift.
Les mer
SMULER: Er det virkelig noen stor forskjell mellom å være kvinne og mann i filosofifaget? Har den sannhetssøkende filosofien bruk for kjønnskvotering? Hvordan er kjønnsbalansen i norsk filosofi? I forbindelse med kvinnedagen serverer Salongen et velassortert utvalg smuler om kjønn og filosofi – og forholdet dem imellom.
Les mer
BOKOMTALE: Hva er eksemplaritet? Hvordan skal vil forstå eksemplets makt? Og hva skjer med eksempler når vi trekker kjønn inn i diskusjonen? Det er dette Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rønning undersøker i Eksemplets makt.
Les mer
ESSAY: Det har lenge vært påpekt at det er få kvinner i filosofihistorien, men de er kanskje bare godt gjemt? Laura Grimm, den første kvinnen med magistergrad i filosofi i Norge, var sammen med Arne Næss sentral i «Oslokretsen», og produserte spennende bidrag til tolkningen av Platons dialoger. Det er på tide å hente henne frem fra glemselen.
Les mer
FORSKNING: I Bernard av Clairvaux’ Prekener over Salomos Høysang (Sermones super cantica canticorum) er verden snudd på hodet. Askese er erotisk nytelse og munkene opptrer som kvinner. Prekenene ble forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153, og de er blant høymiddelalderens mest berømte og innflytelsesrike tekster. Bernards fortolkning av kjærlighetsforholdet mellom sjelen og Kristus – metaforisk fremstilt som brud og brudgom – kom til å prege sekulær så vel som religiøs diktning i århundrer.
Les mer