Kategori - krig

Apokalyptisk atombombefilosofi

Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.

Den siste radikaleren

ESSAY: Filosofen Chantal Mouffe er en av de viktigste tenkerene innenfor radikal demokratiteori. I dette essayet drøfter Simen Andersen Øyen hva som gjør tenkningen hennes så radikal, og hvorfor den er mer aktuell enn noensinne.

Dronekrigen

BOKOMTALE: Dronar forrykkar den tradisjonelle symmetrien mellom fiendar så fundamentalt at dei viskar ut grensene mellom krig og fred – men også grensene mellom kor det er krig, og når det er krig.

Utvidelse av kampsonen

BOKOMTALE: Svante Nordins bok om den europeiske filosofien under første verdenskrig inviterer til en variasjon over Carl von Clauzewitz’ dictum: Filosofi er en forlengelse av krigen med andre midler.

Filosofer i krig

BOKUTDRAG: Den første verdenskrigen ble ikke bare utkjempet på frontene i vest og øst. Krigen var også en åndskamp som mobiliserte de deltakende statenes fremste tenkere. En av de ivrigste var Henri Bergson.

I det babylonske galehus

TIDSSKRIFT: «I løpet av de siste ti årene har vi utvilsomt skapt verdenshistorie på den verst tenkelige måten, uten egentlig å fatte det», skrev Robert Musil i 1922. Essayet «Det hjelpeløse Europa» er nå oversatt til norsk.

Å henges uten rep

BOKESSAY: Hun hadde en hærskare av beundrere. Hun flyktet fra hans tilnærmelser. Han tenkte taktisk og allierte seg med hennes far. Hun overga seg. Han vant hennes gunst. Hun var hans nyeste erobring… Forsvar, angrep, tilbaketrekning, nederlag og seier: Det er ikke tilfeldig at kjærlighetens språk er mettet med krigsmetaforer. Slik krigen kan drepe, kan språket forføre.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…