Kategori - logikk

Nykantianismen som provokasjon (2)

BOKESSAY: Den tyske filosofen Kurt Walter Zeidler er ute med en samling studier hvor han presenterer nykantianismen som en provokasjon for nyere tids filosofi.

En innføring i matematikkfilosofien

BOKOMTALE: Matematikken har i århundrer forsynt filosofer med både idealer og problemer. Den norske filosofen Øystein Linnebos første bokutgivelse er en fin innføring i matematikkfilosofien.

Usanne analyser og ålreite begreper

ESSAY: Sannhet med stor S, eller ålreit med liten å? Dagens «conceptual engineering» bør forstås i lys av sine historiske røtter, der spørsmålet om filosofiens siktemål står sentralt, skriver Sigurd Jorem.

Systematisk nærlesning

BOKESSAY: Å nærme seg sosiologen Niklas Luhmanns komplekse systemteori synes ofte å være en uoverkommelig utfordring, med mindre man aksepterer dens indre logikk.

Klassisk håndsrækning til afsløring af bullshit

BOKOMTALE: Den norske oversættelsen af Aristoteles’ «Sofistiske gjendrivelser» kan varmt anbefales, selv om udgivelsen som helhed kan synes at give nye læsere mindre hjælp til at forstå det krævende stof, end de har brug for.

Filosofien utan eigenskapar

BOKOMTALE: Nyare studier viser nominalistisk tenking si rolle frå mellomalderen via nytida og fram til dagens filosofi.

Den glemte arven

UTVIDET BOKOMTALE: Hvorfor lese arabisk filosofi? En ny utgivelse fremhever likhetene mellom den arabiske og den vestlige tradisjonen, og viser hva vi har å tape på å overse den arabiske arven.

Frege i norsk språkdrakt

BOKOMTALE: Den første storstilte utgivelsen av Gottlob Freges verker på norsk har noen småfeil, men er alt i alt en vellykket oversettelse.

Kunnskapens kilder

ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene?

Kants modale kritikk

FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.

Begreper som praktiske verktøy

MASTER: Hva avgjør om en begrepsanalyse er god eller riktig? Sigurd Jorem argumenterer i sin masteroppgave for at man bør vektlegge normer knyttet til begrepsanalysers praktiske nytte – heller enn at de uttrykker en sannhet om det analyserte begrepet.

Den filosofiske dikteren

FORSKNING: Hvilken betydning har Ludwig Wittgensteins særegne, litterære stil? Noen mener den er filosofisk irrelevant. Men ser vi nærmere på måten han skriver, viser den seg å være filosofisk svært så interessant.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…