«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?
TIDSSKRIFT: Dén er klok, hevder Aristoteles, som har evnen til å handle til beste for seg selv og for samfunnet. Men hva består egentlig klokskapen i?
TIDSSKRIFT: «Det kan hende at vi bør ha mer refleksjon rundt hva et godt menneske er i dagens samfunn, og ikke mindre, for å få en klarere idé om hva slags mennesker vi vil oppdra», skriver Franco V. Trivigno i «Arr – idéhistorisk tidsskrift» nr. 1 2018.
OVERSETTELSE: Det verste vil ikke være å gå smertende nederlag i møte, poengterer Lou Andreas-Salomé – men å leve et liv uten motgang, i evig kjedsomhet.
FORSKNING: Hvordan henger plikt og lykke sammen i Kants filosofi?
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.
BOKOMTALE: Lykke er de siste årene blitt et veldig levende tema innen filosofi, psykologi, økonomi og så videre. Det ut kommer en rimelig jevn strøm av mer eller mindre populariserende bøker om emnet. Dette er hyllen også Exploring Happiness av Sissela Bok hører hjemme i. Men noen brobygger mellom humaniora og hjerneforskning er den ikke.
Det er utfordrende å forklare enhjørninger og andre fantasidyr for eksternalistiske teorier. Fra J. Tenniels illustrasjoner til Alice i eventyrland…
FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
