Kategori - metafysikk

Hvem er vi?

ESSAY: Filosofi er en selvrefleksiv disiplin som bidrar til å artikulere ting vi mennesker vet om oss selv og hverandre, forut for enhver erfaringsvitenskap.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Fysikkens grunnlag

OVERSETTELSE: «Fysikken er som en enorm bygning som overstiger kreftene til et enslig menneske; noen legger til en enkel stein, mens andre bygger opp hele fløyer», skrev Émilie du Châtelet. Med det originale verket «Innføringer i fysikk» tegnet hun selv det metafysiske grunnrisset for denne bygningen.

Conways tredelte ontologi

OVERSETTELSE: Anne Conways «Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy» er et av de første filosofiske verk skrevet av en kvinne som noensinne har kommet på trykk. I det følgende skal vi se nærmere på hennes tredelte ontologi bestående av substansene Gud, Kristus og skaperverket.

Conways radikale metafysikk

OVERSETTELSE: Anne Conway vokste opp i et England hvor kvinner ble nektet formell utdannelse. Likevel skulle hun skrive et filosofisk verk hvor hun tar et kraftig oppgjør med kartesiansk dualisme. Sentralt i kritikken står det åndeliges kjærlighet for materien – og mer radikalt – materiens evne til persepsjon, kjærlighet og lidelse.

Heideggers fatalisme

DEBATT: Hein Berdinesen imøtegår kritikken rettet mot hans fatalistiske lesning av Heidegger.

Ærbødigst, Elisabeth

OVERSETTELSE: I sine brev til René Descartes formulerer prinsesse Elisabeth av Böhmen det som senere har blitt kjent som «the mind-body problem» – som den første i filosofihistorien.

Fysikkens praktiske virkelighet

BOKESSAY: Heidegger forsøker i sin tenkning å skrelle vekk det komplekse og tilnærme seg det enkle og nære. Slik gir han filosofisk tyngde til en vitenskapsfilosofi som beveger seg bort fra en fortolkende metafysikk.

Leibniz’ monader

ESSAY: Monadebegrepet er grunnlaget for en av filosofihistoriens mest spektakulære metafysiske spekulasjoner. Ikke bare representerer hver monade alle andre monader i universet, men de er også «uten vinduer» og kausalt isolert fra hverandre. Hvordan kan et begrep være så mangfoldig?

Filosofien utan eigenskapar

BOKOMTALE: Nyare studier viser nominalistisk tenking si rolle frå mellomalderen via nytida og fram til dagens filosofi.

Analytisk filosofi som metafysikk (2)

BOKESSAY: Den analytiske filosofien har nærmest vært besatt av forestillingen om at bare man holder seg unna metafysiske problemstillinger, så er man på trygg grunn. Kan den da forklare alle aspekter av mening?

Populærmetafysisk om tid

BOKOMTALE: «Hva er tid?», funderte Augustin. «Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» Filosofen Adrian Bardon tør angripe spørsmålet igjen og kommer fram til et nokså konkret svar i A Brief History of the Philosophy of Time.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…