Kategori - metafysikk

Samkhya – Indias antikke dualisme

Denne oversettelsen presenterer et lite utdrag av Īśvarakṛṣṇas Sāṁkhyakārikā fra ca 350-450 evt. med kommentar av Gauḍapāda fra ca 800 evt.

Filosofihistorie som læringsprosess (2)

Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.

Hvem er vi?

ESSAY: Filosofi er en selvrefleksiv disiplin som bidrar til å artikulere ting vi mennesker vet om oss selv og hverandre, forut for enhver erfaringsvitenskap.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Fysikkens grunnlag

OVERSETTELSE: «Fysikken er som en enorm bygning som overstiger kreftene til et enslig menneske; noen legger til en enkel stein, mens andre bygger opp hele fløyer», skrev Émilie du Châtelet. Med det originale verket «Innføringer i fysikk» tegnet hun selv det metafysiske grunnrisset for denne bygningen.

Conways tredelte ontologi

OVERSETTELSE: Anne Conways «Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy» er et av de første filosofiske verk skrevet av en kvinne som noensinne har kommet på trykk. I det følgende skal vi se nærmere på hennes tredelte ontologi bestående av substansene Gud, Kristus og skaperverket.

Conways radikale metafysikk

OVERSETTELSE: Anne Conway vokste opp i et England hvor kvinner ble nektet formell utdannelse. Likevel skulle hun skrive et filosofisk verk hvor hun tar et kraftig oppgjør med kartesiansk dualisme. Sentralt i kritikken står det åndeliges kjærlighet for materien – og mer radikalt – materiens evne til persepsjon, kjærlighet og lidelse.

Heideggers fatalisme

DEBATT: Hein Berdinesen imøtegår kritikken rettet mot hans fatalistiske lesning av Heidegger.

Ærbødigst, Elisabeth

OVERSETTELSE: I sine brev til René Descartes formulerer prinsesse Elisabeth av Böhmen det som senere har blitt kjent som «the mind-body problem» – som den første i filosofihistorien.

Fysikkens praktiske virkelighet

BOKESSAY: Heidegger forsøker i sin tenkning å skrelle vekk det komplekse og tilnærme seg det enkle og nære. Slik gir han filosofisk tyngde til en vitenskapsfilosofi som beveger seg bort fra en fortolkende metafysikk.

Leibniz’ monader

ESSAY: Monadebegrepet er grunnlaget for en av filosofihistoriens mest spektakulære metafysiske spekulasjoner. Ikke bare representerer hver monade alle andre monader i universet, men de er også «uten vinduer» og kausalt isolert fra hverandre. Hvordan kan et begrep være så mangfoldig?

Filosofien utan eigenskapar

BOKOMTALE: Nyare studier viser nominalistisk tenking si rolle frå mellomalderen via nytida og fram til dagens filosofi.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…