
Meir enn ei filosofihistorie
BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.
BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.
TIDSSKRIFT: Hvordan bør vi omtale virkeligheten? Den som ønsker å begripe den må ty til abstraksjoner og idealiseringer, til det vi kan kalle begrepslige modeller. Filosofien har forsøkt å beskrive det mer eller mindre nødvendige forholdet mellom begreper og objektene virkeligheten består av, skriver Henrik Voldstad i siste nummer av Filosofisk supplement.
Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.
TIDSSKRIFT: I Benjamins øyne er den sanne historikers oppgave å ødelegge det herskende bildet av fortiden, makthavernes bilde, blottlegge kulturens bakside og avdekke de undertryktes historie, skriver Ragnhild Evang Reinton i siste utgave av Agora.
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
BOKOMTALE: Noam Chomsky har vore ein sentral figur på område lingvistikk og språkfilosofi i ein mannsalder. Men tankane hans om kva språk eigentleg er går langt ut over rammene til desse fagfelta.
INTERVJU: Lasse Thoresen forklarar kva som er meint med at auditiv sonologi som musikkteori og analysemetode tar utgangspunkt i «musikk som høyrt», og korleis dette kan opne for refleksjon omkring kva musikk er.
INTERVJU: Peder Christian Kjerschow har gjennom ei årrekke undersøkt musikken sitt meiningspotensiale. Ved å utfordre både emosjonelt forankra og teknisk-objektiverande måtar å tilnærme seg musikk finn han ein grunnleggande vekselverknad mellom det å tenke og å lytte.
AKTUELT: Salongen sine lesarar er herved invitert til «Tenking, lytting og deltaking: musikkfilosofisk dialog» i Oslo, 24. oktober.
OVERSETTELSE: I den kartesianske tradisjon er møtet mellom bevissthet og språk umulig, hevder Maurice Merleau-Ponty i sine forelesninger.
BOKOMTALE: Forskarar ved universiteta i Nordland og Murmansk har gitt den norsk-russiske grensetrafikken ei filosofisk form. Med antologien «Philosophy in the Border Zone» inviterer dei til refleksjon over grensene som omgir oss – og over filosofiens eigne grenseland.
BOKOMTALE: Finnes det uoversettbare begreper i filosofien, og hvordan skal man i så fall betrakte og behandle dem? Barbara Cassin mener at filosofene ikke kan overse språkenes mangfold. Hennes siste utgivelse, Philosopher en langues – Les intraduisibles en traduction («Å filosofere på flere språk – Uoversettbarhetene i oversettelse»), skriver seg inn i et større kollektivt prosjekt om uoversettbarhet.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053