Kategori - UiO

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

Exphil, vårt exphil

DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.

Idehistoriske selvbetraktninger

BOKOMTALE: Selvtematiseringen er en del av refleksiviteten til idehistoriefaget. En ny antologi med bidragsytere fra det idehistoriske miljøet ved universitetet i Oslo gjør opp status for faget i samtiden og justerer blikket på fortiden.

Moralfilosof beskyldes for trakassering

AKTUELT: En av verdens ledende etikkprofessorer, som også har forbindelser til norske universiteter, anklages for flere tilfeller av seksuell trakassering. Hvordan håndteres anklagene i Norge?

Kjønn og feminisme i norsk filosofi

TIDSSKRIFT: Mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget henger nøye sammen med den påfallende lave andelen av kvinner i norsk filosofi, hevder Inga Bostad og Tove Pettersen i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift.

Idéhistorie i endring

AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut?

2000 år på 300 sider

BOKOMTALE: Christine Amadous bok om antikken og middelalderen i Vestens idéhistorie kunne lett sprengt alle rammer. I stedet har vi fått en kondensert, men rik innføring som gir lyst til å lese mer.

En idealisk lärobok

BOKOMTALE: Tidsrummet från 1600 till 1800 i Västens idéhistoria är krävande att presentera på et tillfredsställande sett. Att göra det på tre hundra boksidor är en prestation av den sällsynta. Just en sällsynthet som detta är Ellen Kreftings Modernitietens fødsel 1600-1800, tredje bind av serien Vestens idéhistorie. Boken innehåller inte många nya teorier i ämnet, men med en utsökt förmåga att kommunicera har Krefting skrivit en idealisk lärobok.

Ikonoklastisk om intuisjoner

BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without Intuitions ønsker Herman Cappelen å påvise hvilken liten rolle intuisjoner egentlig spiller i dagens filosofiske forskning. Med det risikerer han å gjøre stor skade på mange filosofers selvbilde.

Romere og romantikere

NY BOK: Det er en alminnelig oppfatning at romere og romantikere simpelthen ikke går godt i hop. Det er imidlertid på høy tid å utfordre komfortable forestillinger som dette. Essaysamlingen Romans and Romantics utforsker dialogen mellom romere og romantikere ved å belyse to relaterte spørsmål: «hvordan ble romantikken formet av resepsjonen av romerne?» og «hvordan har romantikken preget senere tiders forståelse av romerne?»

Bokhandel på tvers

AKTUELT: Fagutvalgene på Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo har gått sammen om å åpne en studentbokhandel. Hos EBLA skal studenter kunne selge og kjøpe brukt pensumlitteratur og andre fagrelaterte bøker.

Humanister gransker hjernen

AKTUELT: Torsdag 8. desember inviterte Arr – idéhistorisk tidsskrift til seminar om hjernen. I Bergen var «hjernekart» temaet for et vitenskapsteoretisk seminar uken etter – og i Trondheim er filosofer, historikere og medievitere i sving med forskningsprosjektet Picturing the Brain. Hva kan humanister egentlig fortelle oss om hjernen?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…