Kategori - Universitetsforlaget

Republikanisme i kontekst

BOKOMTALE: Med antologien Politisk frihet gir Håvard Friis Nilsen og Helge Jordheim en god innføring i hvordan den republikanske tradisjonen har vært aktuell fra antikken til i dag. Men de får ikke alltid like godt fram hvordan den har endret seg.

Estetikkens idéhistorie på norsk

BOKOMTALE: Det er en utbredt misoppfatning at estetikken oppstår på 1700-tallet, med A.G. Baumgartens verk Aesthetica. Fenomenene vi sikter til med begrepene «estetikk» og «kunst» er langt eldre, og likeså den teoretiske gjennomtenkningen av dem. Arnfinn Bø-Rygg og Trond Berg Eriksens antologi over klassiske tekster om estetikk strekker seg fra Platon til Diderot. Boken er en gullgruve for alle som arbeider med estetikk, enten det er ut fra filosofiske, kunsthistoriske, idéhistoriske, eller teologiske faginteresser.

Antropologien tæt på staten

BOKOMTALE: Iver Neumann har atter begået en interessant bog. Tilbake til Durkheim. Staten og antropologien er et godt bidrag til en diskussion om, hvordan antropologien i højere grad kan sætte staten på dagsordenen som et seriøst studieobjekt.

Enkel etikk

BOKOMTALE: Øyvind Kvalnes’ bok om etikk og samfunnsansvar er en praktisk tilnærming til etikk for studenter og bedrifter. Men vil den gjøre dem mer etiske?

En ny retning for dannelsen

INTERVJU: Det er presserende å finne et nytt innhold i dannelsen og oppdragelsen. Det mener Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen, som i sin seneste bok beskriver hvordan barn og unge bør oppdras til motstand.

Hvem er humanist?

BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret. Boka kan dermed uten videre anbefales til innføring i temaet. Samtidig utfordrer den til en kritisk ettertanke. Den svært brede og inkluderende tilnærmingen til fenomenet humanisme er bokas styrke, men også dens problem.

Et desentrert blikk for politikk

BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold til? Eller er naturen noe som formes gjennom politikken? Kort sagt, har naturen en selvstendig rolle i historien? Kan vi tenke oss at naturen kan ta del i en historisk framstilling? Kristin Asdals bok Politikkens natur. Naturens politikk tar tak i sentrale problemstillinger fra internasjonale vitenskapsstudier og innpoder dem i en tradisjonstung norsk historiedisiplin.

Hva er humanisme i Grunnloven?

ESSAY: Ordet humanisme dukker opp i mange sammenhenger: Som et fagområde i humanistisk fakultet på universitetet, knyttet til epoker i europeisk historie som renessansehumanistene eller nyhumanismen på 1800-tallet, som det å være human-etisk uten å være religiøs, eller med en religiøs begrunnelse, som humanistisk psykologi, pedagogikk og så videre, og som praktisk humanitært arbeid. I sine sammenhenger kan alle disse forskjellige definisjonene av humanisme være gyldige. Men hva kan det bety når det står i den norske Grunnloven?

Arbeid som livets mening?

BOKOMTALE: Det trengs slike bøker i dag: kortfattede sammenfatninger av store og viktige tema, som både i form og vanskelighetsgrad gjør det lett for den allment interesserte, men foreløpig ikke oppleste, å skaffe seg et raskt overblikk. Filosof Lars Fr. H. Svendsens bok om arbeidets filosofi er slik. Samtidig preges også bokas holdning til problemer i vår tids arbeidsliv av en viss letthet – skyldes det tilfredshet med eget arbeid?

En menneskelig tid

Hva er tid? Da jeg i den ikke altfor fjerne fortid fikk utgitt en bok om dette temaet, vakte det en helt annen interesse i de nære omgivelser enn ting jeg tidligere har skrevet.

Historieskriving med aktualiseringstrang

BOKOMTALE: En ny bok, Fortiden i nåtiden, gir langt på vei et svar på hvordan historiefaget kan nå sine målsettinger som skolefag. Men en fare ved denne aktualiseringstrangen blir at historiske hendelser og prosesser bedømmes med dagens øyne.

Kierkegaard, Ibsen og det moderne

BOKOMTALE: Hva har Kierkegaard og Ibsen til felles? En hel del, insiterer artikkelforfatterne av den nye antologien Kierkegaard Ibsen og det moderne i kor. Men hvorfor overser de en av Ibsens mest kierkegaardske figurer?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…