MENY

Vitenskapsteoretisk forum 40 år

Publisert:

17. februar 2022

Kommentarer:

Vitenskapsteoretisk forum er et ukentlig arrangement i Trondheim. (Foto: Wikimedia Commons)

Vitenskapsteoretisk Forum feirer 40 år i år. I Trondheim har de ukentlige tirsdagsseminarene vært et viktig sted for vitenskapsformidling og filosofiske samtaler i en årrekke. Her får du litt om forumets forhistorie og plan for vårsemesteret – det er mye spennende på plakaten!

Dette forumet, som i år feirer sin 40-årsdag, ble opprettet som en følge av Forskningsrådets satsing på vitenskapsteoretiske fag på syttitallet. Fra 1984 har det vært støttet av NTNU, lenge også litt av SINTEF. Forumet hadde paralleller ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. I Oslo heter det nå Forum for vitenskapsteori, i Bergen oppstod det snart et Senter for vitskapsteori etter satsning fra rektor. I Trondheim forble forumet et forum og ble etter hvert til et tverrfaglig diskusjonsforum for universitetet, ikke minst fordi universitetet lenge var klart todelt på grunn av NTH. I formålsparagrafen nevnes vitenskapsfilosofi, -historie og -sosiologi, men det gjøres også klart at vitenskapens forhold til politikk, etikk (et annet av Forskningsrådets storsatsningsområder fra 90-årene), teknologi og kunst er viktige temaer. Vitforum sorterte lenge under Kollegiet ved NTNU, for så etter hvert å havne på HF-fakultetet og til slutt på IFR, Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Forumet har alltid hatt et tverrfakultært styre, som nå heter råd.

Det finnes selvsagt andre tverrfaglige diskusjonsmiljøer ved NTNU, blant annet et institutt for tverrfaglige kulturstudier. Vitforums profil er uten tvil preget av at institusjonen hele tiden har vært ledet av filosofer, spesielt Helge Høibraaten, nå professor emeritus. Siden 2016 har ledelsen av forumet vært delt mellom ham, førsteamanuensis Brit Strandhagen og professor Jonathan Knowles. Tanken har likevel vært at det ikke skulle dreie seg om et forum av filosofer for filosofer, og heller ikke for vitenskapsfilosofi for vitenskapsfilosofer. Betegnelsen er det mer mangfoldige «vitenskapsteori», og forholdet til andre felter enn vitenskap har hele tiden vært sentralt.

Ta et argument og la det vandre! Eller en historie! Siden starten har forumet stått for mellom 1000 og 1500 tiltak, spesielt foredrag og konferanser. Kjernevirksomheten har alltid vært tirsdagsseminaret på kvelden. Forumet har holdt til på Dragvoll (veldig lenge stamstedet), men også på Gløshaugen, på Ni Muser og andre steder – og siden rundt 2010 på Antikvariatet på Bakklandet, som viste seg veldig egnet som hjemsted. Inntil Covid-19 i 2020 gjorde slutt på det. Fra våren 2022 blir det i alle fall delvis møter der igjen.

Vitforum har en hjemmeside, https://www.facebook.com/VItenskapsteoretiskForumNTNU, der programmet hele tiden oppdateres.

Program

Vårprogrammet er fortsatt under arbeid, men resten av semesteret ser nå slik ut (møtetid 19-21, både fysisk i Trondheim og på Zoom):

22.2.: Helge Høibraaten, NTNU: Jan Assmann og striden omkring monoteisme og vold. Zoom.

1.3.: Cathrine Holst: UiO, tema ad vitenskap og verdier i norske likestillingsutredninger.

8.3.: Roe Fremstedal, tema fra hans siste bok om Kierkegaard. På Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4, Trondheim.

15.3.: Siri Øyslebø Sørensen, NTNU, tema i tilknytning til feminisme og kjønnsforskning.

22.3.: Reidar Maliks, UiO: Kant og den franske revolusjon.

29.3.: Thomas Mikkelsen, Geco Global, Jystrup, og Rasmus Skern, Havforskningsinstituttet, Bergen. Tema informasjon og evolusjon, arbeidstittel «Livets immaterielle kontinuitet»

5.4.: Ikke avgjort. På Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4, Trondheim.

19.4.: Kjartan Koch Mikalsen, NTNU: Kants frihetsplikt.

26.4.: Ikke avgjort. På Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4, Trondheim.

3.5.: Kristian Larsen, NTNU Ålesund: tema retorikk ut fra Platons «Gorgias.»

10.5.: Inga Strümke, NTNU: Artificial intelligence and Game Theory. På Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4, Trondheim.

24.5.: Asle Kiran, NTNU: tema fra teknologi

31.5.: Tove Pettersen, UiO: Tema fra Simone de Beauvoir.

7.6.: Reinhard Mehring, PH Heidelberg: Tema i tilknytning til Carl Schmitts retts- og politiske filosofi. På Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4, Trondheim.

Følgende foredrag er ennå ikke tidsfestet (se de åpne datoene):

Helge Høibraaten, NTNU: Sandemoses «En flyktning krysser sitt spor» og Freuds kulturteoretiske skrifter.

3 Kommentarer Vitenskapsteoretisk forum 40 år

  1. Helge Høibraaten

    Litt vanskelig å svare på dette. Det jeg kan si er at alle de temaene du her nevner har vært oppe i Forumets møter – ja mange ganger, det er jo noen år å ta av! Men et forum er et forum. Jeg har i min lange tid invitert folk til forumet i følgende ånd: Hvis du lurer på hva vitenskapsteori er, hold likevel ditt foredrag, det vitenskapsteoretiske skal vi nok greie i debatten! «Ren» vitenskapsteori, hva er det? Allmen vitenskapsfilosofi er jo et slags saksfelt, men «vitenskapsteori» er mer åpent etter den definisjonen som ble valgt i Norge og av forumet. Selvsagt foreleses og foredras det over allmene temaer av denne art ved norske universiteter.

    Svar
    1. Camilla Fadum

      Kanskje var jeg uklar: Jeg etterlyste tekster om vitenskapsteori for oss som ikke er direkte knyttet til universiteter, med andre ord i aviser, tidsskrifter og nettsteder som dette. Dette fordi jeg anser temaet som grunnleggende viktig og burde således være gjenstand for demokratisk samtale. Men hvis ikke vi kan lese om det noe sted uten å være tilknyttet et universitet.. ? Det er tross alt veldig mange av oss som ikke er det.

      Svar
  2. Camilla Fadum

    Hei.
    Jeg er langt over gjennomsnittet interessert i vitenskapsteori. Jeg skriver, og i flere av mine tekster påstår jeg at vitenskapsteori er noe av det viktigste, om ikke det aller viktigste, vi i dag kan snakke om.

    Men svært lite er å lese om dette tema, i alle fall for oss som ikke er direkte knyttet til et universitet, men jeg har blitt fortalt av flere at ren vitenskapsteori ikke lenger snakkes om selv på universitetene.
    Når vi interesserte endelig ser en overskrift som antyder tema vitenskapsteori så er det gjerne av samme type som den over. Brask og bram om hvor mye flott et fora driver med, og svært lite substans
    I dette tilfelle måtte teksten nødvendigvis være svært overfladisk, men man må kunne håpe på at temaene som ramses opp fra et vitenskapsteoretisk fora kunne interessere en vitenskapsteoretisk engasjert person. Den gang ei for min del da temaene slettes ikke er vitenskapsteori per se, men vitenskapsteori knyttet opp til spesifikke empiriske tema. Da blir det ofte uungåelig slik at omtale av empiri skyggelegger for en reell omtale av hva vitenskapsteori som som sådan faktisk er. Det krever dessuten at man er interessert i de spesifikt utvalgte tema, og personlig skal jeg i alle fall ikke lese mer om Freud, Kant og Simone de Beauvoir.

    Er det for mye å håpe på at vitenskapskvinner- og menn tar for seg vitenskapsteori som sådan med problemstillinger som for eksempel: «Positivismens betydning i dag» «Den doble hermeneutikk, hvor ble det av den?» «Postmodernismen – relativisme, pragmatisme eller reell kritikk?»

    Må jeg få lov til å håpe på at vitenskapsteoretikere fremover tør heve blikket litt?

    Mvh Camilla Fadum

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Nyeste artikler

Les også

Salongens nyhetsbrev

Meld deg på Salongens månedlige nyhetsbrev for å få de siste tekstene våre direkte inn i innboksen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…