Filosofiske smuler

SMULER: Var målingene av Europas fjelltopper bare et uttrykk for det moderne menneskets jakt på sublime innsikter? Hva har Steven Pinker gjort for å havne i nok en storm? Hvor kommer alt sinnet og hatet på nett fra? Og kan tv-serien Breaking Bad fortelle oss noe som helst om moral? Salongen har samlet nok et knippe filosofiske og idéhistoriske smuler fra utenlandske nettsteder.

Les mer

Filosofiske smuler

SMULER: Hva er det dagens «paganister» tror på? Hvorfor er ikke Noam Chomskys politiske tekster eksempler på ideologikritikk – ifølge Slavoj Žižek? Hva er grunnen til at Werner Heisenbergs usikkerhetsprinsipp misforstås og misbrukes både innen akademia, av filmbransjen og i New Age-bevegelsen? Salongen har samlet nok en håndfull aktuelle filosofiske smuler fra utenlandske nettsteder.

Les mer

Don Juan og det absurde livet

BOKUTDRAG: Hvis det var tilstrekkelig å elske, ville alt være for enkelt. Jo mer man elsker, desto sterkere blir det absurde, skriver Albert Camus. Det Don Juan virkeliggjør, er en kvantitetens etikk, i motsetning til helgenen som streber etter kvalitet. Ikke å tro på tingenes dype mening, det er karakteristisk for det absurde menneske.

Les mer

Norges Kierkegaard

BOKOMTALE: Fram til nå har man ikke hatt noen samlet oversikt over Søren Kierkegaards resepsjons- og virkningshistorie i Norge. Kierkegaard og Norge er en grundig bok som dekker hele det brede nedslagsfeltet Kierkegaard har hatt her til lands, og viser at Kierkegaard gjennom sin virkning og som del av et norsk-dansk språkfellesskap også, i en viss forstand, er en norsk tenker.

Les mer

Retten som teater

BOKUTDRAG: Den russiske futuristen og dramatikeren Sergei Tretjakov var en nær venn av Bertolt Brecht. Han forsvant i 1937 som følge av justismord, som et offer for Stalins Moskvaprosesser, blei fengsla, torturert og tok visstnok livet av seg i fengselet i 1939. Ironisk nok hadde han i samarbeid med Bertolt Brecht begynt å reflektere over forholdet mellom teater, lov og rett. Ifølge Tretjakov utviklet Brecht et «rettslig teater»; scenen var rettssal, skuespill prosesser, teateret et tribunal. Dommerne var publikum, rettere sagt publikum dommere. Istedenfor å lulle seg inn i illusjoner, skulle tilskueren ta stilling; ut fra det en så på scenen dømme over både kunsten og livet.

Les mer