Feministiske menn

BOKOMTALE: I Feministiske menn. Nederland i skyggen av Skandinavia beskriver og analyserer Else Barth og Henk Misset feministiske menns historie i det nittende århundre. Konklusjonen i den nederlandske utgivelsen er entydig: Vi trenger feministiske menn.

Av Else Wiestad

Litteraturen om misogyniens historie er rikholdig, og der spiller menn hovedrollen. Men vi vet også at fremstående menn har støttet kvinners krav om likeverd og likerett. I visse historiske faser har kvinner bygd allianser med menn, som både har bidratt som støttespillere og frontfigurer i kampen for kvinnefrigjøring.

Fordi det allmenne i perioder er blitt brukt utelatende – og fordi det i flere sammenhenger har referert til bare menn – har mannlige feminister argumentert for kvinners allmennverd og allmennrett, herunder deres rett til å «eie seg selv». De har gjort seg til talsmenn for kvinners økonomiske frihet og sosiale uavhengighet av menn.

Denne boken gir et bidrag til å forstå utviklingen og alliansebyggingen mellom menn og kvinner i denne frigjøringsprosessen.

Kjønnenes kompaniskap

Ordet feminisme stammer ifølge forfatterne fra den franske sosialistiske utopisten Charles Fourier i 1832. Det skriver seg derfor ikke bare fra århundreskiftet 1800–1900, som enkelte historikere hevder. Fourier brukte ordet for å karakterisere kvinner som kjempet mot sin undertrykte stilling i et mannsdominert samfunn. Menn som ut fra ulike overveielser hevdet at kvinners uverdige og avhengige stilling i samfunnet måtte opphøre, blir i dette verket kalt feministiske menn.

I dag er feministiske menn brått blitt en sexy modernitet og trend, påpeker forfatterne. Barack Obama og nederlandske politikere som Ronald Plasterk og André Rouvoet er blitt opphøyd til feministiske menn av dagens anerkjente og toneangivende kvinnelige feminister. Fra denne opphøyde, men vaklevorne pidestallen skal det likevel «lite til før en feministisk gud faller ned», heter det.

Å flytte fokus over på feministiske menns bidrag gir et nytt og utvidet utsyn over kvinners frigjøringskamp. Det får frem kompaniskapet mellom kjønnene og betydningen av toneangivende menns medvirkning i langvarige kampfaser.

Historisk og litterært perspektiv

Målet med boken er dessuten å sammenligne diskusjonene i Nederland og Skandinavia. I den sammenheng rådfører forfatterne seg med og gir utdrag fra skattene i skandinavisk og nederlandsk litteratur frem til år 1900. Seksten- og syttenhundretallets forløpere for den historiske endringsprosessen skisseres i en innledende del.

Innflytelsen fra tvetydige motstandere av emansipasjonen på kontinentet og i Norden, slik som Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant, Knut Hamsun og August Strindberg, får også en plass i denne tolkningssammenhengen. Kapittelet «Pro Holberg, contra Rousseau» avdekker overgangen og spenningen mellom disse motsetningene.

Andre navn som løftes frem i skandinavisk sammenheng er Thomas Thorild, Love Almqvist, Nikolaj Grundtvig, Georg Brandes, de norske bohemene, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Berner, Wicksell med flere.

Pågående debatter

«Nederland i skyggen av Skandinavia» er ifølge forfatterne en provoserende undertittel, særlig fordi mye ble gjort for å forbedre kvinners stilling i Nederland på denne tiden. Likevel har diskusjonen i Nederland, helt opp til debattene i parlamentet, ofte og med en viss grad av beundring henvist til den antatt mer progressive skandinaviske modellen.

I vår tids globale verden har kunnskapen om kvinners frigjøringskamp og dens forløp stor aktualitet. Kampen er av minst like alvorlig karakter i dag som tidligere.

Ikke minst av den grunn trenger vi å utfylle bildet av frigjøringsprosessen ved å tegne inn kvinners dialog og samspill med progressive menn. Det gir økt forståelse av samarbeidets kunst og politikk og dets betydning for feminismens utvikling i europeisk sammenheng.

Det er å håpe at boken snart utgis på skandinaviske språk – og at den sammen med kunnskapen om feminismene kan komme bredt ut til allmennheten og i utdanningsverket.