NM I FILOSOFI: ER VI BESATT AV BILDER?

NM i filosofi har vært arrangert årlig siden 2005, i tett samarbeid med Baltic Sea Philosophy Event (BSPEE) og Filosofiolympiaden. Den første runden arrangeres lokalt på landets videregående skoler, og er åpen for alle som tar faget «Historie og filosofi». Deretter går de 30 eller så beste kandidatene videre til andre runde, som i år ble avholdt på Oslo Handelsgymnasium 27. mars. Kandidatene får 4 timer på seg til å skrive et essay på engelsk, basert på ett av fire sitater med kun ordbok til hjelp. Essayene ble vurdert av en fagkomite, som i år besto av postdoktor Hannah Winter ved NTNU og førsteamanuensis Håvard Løkke ved UiA.Årets vinner er Elias Wood Hegdal, som skal representere Norge når Filosofiolympiaden går av stabelen 15.-18. mai i Bari i Italia. Han er elev på Stavanger katedralskole. I essayet tar Elias utgangspunkt i følgende sitat av Susan Sontag fra essaysamlingen On Photography, utgitt i 1977:

«Needing to have reality confirmed and experience enhanced by photographs is an aesthetic consumerism to which everyone is now addicted. Industrial societies turn their citizens into image-junkies; it is the most irresistible form of mental pollution».

Sontag er interessert i hva fotografiet er og hva det gjør med oss, og særlig dets rolle i moderne industrielle samfunn. Hun retter oppmerksomheten vår mot hvordan fotografiet har erstattet den umiddelbare tilgangen vår til verden, eller som Elias skriver, at «det er mer engasjerende å forholde seg til en readymade virkelighet enn å syntetisere verden på egenhånd»1. Elias knytter sitatet til nåtiden gjennom refleksjoner rundt bilder på sosiale medier og hva det innebærer for politisk aktivisme. Er å se bilder en måte å engasjere seg i verden på, eller er det passiviserende? Langs veien trekkes det historiske paralleller, og filosofer som Baudrillard og Kant mobiliseres for å forklare hvorfor vi har blitt «bildenarkomane».

Juryen skriver:

«Besvarelsen er en svært velskrevet og original tolkning av utdraget fra Sontags «On photography». Ved å bruke bilder av terrorangrepet 11. september som inngang og rød tråd, dras leseren inn i en engasjerende refleksjon om bildets rolle i kulturen. Kandidaten viser en svært god evne til selvstendig tenkning gjennom eksempelbruken, som også inkluderer refleksjoner over Lenins forvisning av intellektuelle fra Sovjetunionen og dagens bruk av sosiale medier. Kandidaten trekker veksler på både Kant og Baudrillard på overbevisende måter, og viser slik god oversikt over relevant litteratur. Teksten er oversiktlig, tydelig avgrenset, og viser imponerende formidlingsevne.»

Jeg møter Elias over video for å snakke om bragden, og det første jeg lurer på er: Hva føler han nå? 

«Det føles veldig kult» sier en ydmyk Elias, som selv ikke var forberedt på seieren. «Jeg hadde ikke forventet det og det kom overraskende på når jeg ble oppringt. Jeg følte selv at teksten ikke var så bra».

Men teksten var god, mente juryen, og denne intervjueren er enig. Har han noen refleksjoner rundt hvorfor han valgte nettopp denne teksten? Og hvordan var prosessen hans?

«Jeg følte at Sontag talte til meg der og da», men legger til at «det var litt opportunistisk. Det var det jeg følte jeg kunne skrive mest om». Med utgangspunkt i egne refleksjoner og kjennskap til litteraturen disponerte han tiden godt, ved å tenke over hva han ville skrive på forhånd, skrive stikkord og la detaljene komme etterpå. En av de første tankene, og en rød tråd i teksten, er referanser til Marx. «Et marxistisk grunnsyn preger teksten», og bildenarkomanien knyttes tett opp til dagens forbrukskultur, for som han skriver, «Bildene krever at vi tar et standpunkt, på samme måte som småbarn skriker i butikken når de ikke får leketøyet de hadde lyst på».

Den politiske dimensjonen gjøres tydelig allerede i introduksjonen, som reflekterer over terrorangrepet 11. september i 2001, «en hendelse hvor bildet, kringkastingen av kollisjonene og hysteriet som oppsto i kjølvannet ble hundre ganger viktigere enn hendelsen selv». Hvilke tanker har Elias rundt den politiske slagkraften til bildet?

«Bilder er et nytt distribusjonsmedium og flere har tilgang til det i dag enn de hadde på 70-tallet da Sontag skrev sitt essay. Folk begynte å få et forhold til bilder, særlig gjennom TV, men dette har endret seg etter at sosiale medier ble vanlig. Sosiale medier endrer karakteren på bildet og hvilke bilder som spres. Det blir lavere terskel for å sende ut bilder».

Elias er usikker på om dette er til det bedre. I teksten maler han et dystert bilde (ordspillet er utilsiktet) av dagens situasjon. «Virkeligheten har i det moderne industrielle samfunnet har blitt en kopi av en kopi av en kopi. Dette fører til fortynningen av enhver følelse av mening». I tillegg til denne referansen til Baudrillard viser han at sosiale medier har en kantiansk slagside. «Ankomsten av sosiale medier gjør for samfunnet det Kant gjorde for filosofien, det han kalte sin kopernikanske vending. På radikalt vis forskyver det fokuset i menneskelige samfunn fra den utvendige verden, og relasjonene mellom forskjellige menneskelige aktører i samfunnet, til individet og hans eller hennes forbrukervaner».

Ikke så veldig lovende altså. Teksten avsluttes med en dyster påstand, «etter min mening er dette en passiviserende form for engasjement som står maktesløst. Disse åpenbaringene etterlater meg pessimistisk om fremtiden». Står Elias fortsatt ved denne konklusjonen, en drøy måned etter at han skrev essayet? Og ser han noen rolle for filosofien til å forbedre situasjonen?

«Konklusjonene blir litt vide i teksten. Jeg er nok mer pessimistisk noen ganger enn andre. Det speiler kanskje følelseslivet». Men Elias er fortsatt kritisk til hvorvidt bilder er en del av løsningen på dagens utfordringer. «Jeg tenker særlig på lagdelingen av verden. Vi har det fint i Vesten og har forsynt oss av verdens goder, men hva med det globale sør? Hvordan kan vi nå en politisk løsning?» For han er rollen til filosofien å «se den store sammenhengen. Vitenskapen er veldig ofte spesialisert og spissfindig, mens filosofien prøver å se helheten. For å drive framskritt kan man ikke unngå filosofien».

La oss håpe at talenter som Elias kan hjelpe oss fremover.

Teksten til Elias, samt tekstene til 2. og 3.-plassen, kan lastes ned her.

Noter:

1.  Artikkelen til Elias er opprinnelig på engelsk. Oversettelsene til norsk er mine.

Her kan du lese intervjuet med fjorårets vinner av NM i filosofi.